Det er vanskelig å finne motivasjon til å leve...

Gutt, 15

Jeg føler at det er veldig vanskelig å finne motivason til å leve. Jeg vet ikke om det er depresjon men jeg har følt det sånn i 3 år nå. Det var en tid hvor det ble så dårlig at jeg ente med selvskading. men jeg har stoppet med det siden. Det hjelper ikke at foreldrene mine maser om at jeg skal få bedre karakterer og ståkker over de stegene jeg prøver å gjøre. Og etter det så lurer de på hvorfor jeg ikke vil ha noe med dem og gjøre. I 8 klasse så var noe som skjedde at alle på hele trinnet kunne navne mitt som gjore at det ble så mye mobbing at jeg virkelig bare villoe ende det. Jeg vi8ll bare ha en grunn til å forsette å leve. Er det så mye. Jeg føler at skolen ikke hjelper på selvtelliten heller. Det er så mye jobb nå før tentamen at vi har flere prosjkekter sammtidig. Hvordan kan jeg håntere det?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så fint at du kan skrive til oss og fortelle hvordan du har det. Jeg forstår at det har vært mange vonde hendelser som påvirker deg i dag og at du strever med selvtillit og stress. Det er ikke så rart!

Du sier at du sliter med å finne motivasjon til å leve. Jeg håper og tror at du har det men at det kanskje er blitt litt borte nå når det er mye som er så strevsomt for deg i livet ditt. Når vi har det strevsomt og tungt så kan man få vonde og mørke tanker. Du har opplevd mye vondt og dette bærer dunok på fortsatt og det har gitt deg både stress og dårlig selvtillit.

Vi vet at selvmordstanker ofte betyr at man vil at det som er vondt og vanskelig skal forsvinne mer enn at man faktisk vil dø. Kan det være slik for deg tror du?

Når vi går med alt helt for oss selv så blir det vanskelig å finne andre løsninger. Da kan tankene få en kraft og det blir vanskeligå se for seg at noe kan blir eller at vi kan tenke annerledes om det vi står i.

Du forsøker så godt du kan og mestre det du har opplevd og jeg er glad for at du har sluttet med selvskading.

Det høres ut som foreldrene dine ikke helt forstår hvordan du har det og at du føler deg litt presset til å gjøre det bra på skolen når du egentlig har mer enn nok med å komme deg gjennom skolehverdagen din.

Det kan være at de ikke helt forstår at du har det så vanskelig – og oftest gjør foreldre det de gjør i beste mening. Kan du si til dem at du har det strevsomt og at du føler de presser deg litt?

Jeg vil sterkt anbefale deg å be om samtale hos helsesykepleier på skolen din. Der kan du si det du sier til oss.

Det å snakke med noen om de vonde tankene og følelsen du har kan gjøre at du får det bedre og at du vil føle deg mindre alene.

Du trenger ikke fikse alt helt alene og selv om du har det vondt nå så vil det ikke alltid være slik. Det kommer til å bli bedre igjen!

Helsesykepleier kan også gi deg råd og veiledning til hvordan du kan komme deg gjennom det stresset som du står i nå med skolearbeid. Det å prioritere hva som viktig og hva du bør fokusere mest på.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese. Jeg heier på deg og at du får det bedre snart. Du er god som gull og du gjør så godt du kan!

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Besvart: 26.10.2021