Hvordan skal jeg oppføre meg med vennen som er blitt alvorlig syk?

Jente, 14

Hei, nå nylig ble nettopp beste vennen min lagt inn på sykehus. Husker ikke helt hva det heter, men det var noe med at kroppen angriper sitt egen nervesystem. Det værste scenarioet har skjedd og hun er nå knyttet til respirator og kan ikke bevege armer og bein. I tillegg har alt dette skjedd mens hun var på ferie i Danmark (hvor hun fortsatt er). Skal kanskje besøke henne, men vet ikke helt hva jeg skal si eller hvordan jeg skal oppføre meg. Jeg er også veldig stressa for at jeg skal si noe feil eller, jeg vet ikke helt. Alt kom så plutselig og jeg vet ikke hvordan jeg skal reagere, jeg har grått hele kvelden og tenkt på hvordan hun har det. Hva kan jeg egentlig gjøre for å hjelpe? Skal sende bilder hun kan henge opp, og ringe hvis mulig. Hun kan forstå og lytte men er usikker på responsen. Hva skal jeg si da? Hvordan kan jeg vise at jeg er lei meg uten å få det til p handle om meg selv? Beklager hvis dette ble rotete

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Jeg forstår veldig godt at du er fortvilet over venninnen din og at hun er blitt så syk.

Jeg synes du skal være vennen henne, akkurat som du var før hun ble syk. Hun er ikke en annen person nå enn hun var før, kanskje lei seg, men hun er fortsatt venninnen din.

Det er veldig leit at vennen din er alvorlig syk, og om det er noe hun trenger nå, så er det gode venner. Vær deg selv, ikke prøv å spille noen rolle, som du tror er riktig i forhold til en som ligger på sykehus. Du har lov å gråte, det vil være naturlig og svært forståelig å gråte. Dere kan gråte sammen.

Alle forslagene dine høres ut som gode forslag. Sende henne bilder, ringe til henne, sende henne tekstmeldinger, vær oppmerksom, alt som dere pleide gjøre før.

Jeg synes det er en bra tanke at du ikke har lyst til at det skal handle om deg når dere snakkes eller møtes, men du har lov til å si hvor lei deg du er for at dette har hendt henne. Det er omtanke og omsorg, ikke egoisme.

Jeg håper at du kan snakke med foreldrene dine. Det er helt nødvendig at du får snakke med noen om hvordan du har det. Og når du får snakke med noen voksne om dette, så kan du bare være venn for vennen din.

Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen din. Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser, og som gjør livet vanskelig.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 14.8.2022