Er dette noe jeg bør ta tak i?

Hei:) jeg er veldig redd for mørket og har vært det siden jeg var veldig liten. Har alltid sovet med lys på men klarer av og til å sove med det av nå hvis jeg er pakket godt nok under dyna med noe inntil ryggen min. Jeg prøver å eksponere meg selv for mørke, men blir så sykt stresset og redd. Det føles som om noen skal ta tak i meg bakfra og jeg går konstant og kikker bak og rundt meg selv, og må ofte holde en hånd på ryggen bare for å roe meg selv ned. Bare det å se ut av vinduet når jeg lukker gardinene eller å gå ut me søpla er helt forferdelig når det er mørkt, men det hjelper av og til når jeg teller skrittene mine 8 om gangen 8 ganger. Jeg føler at jeg er blitt så gammel at det ikke burde være en frykt lenger men jeg har også flere andre ting som er litt sånn som det alltid har vært. Jeg klarer for eksempel ikke høre på når jeg trekker ned i do hvis jeg er alene, holder meg alltid for ørene. Lyden av vasken er også ganske ekkel når jeg er alene. Er dette noe jeg bør ta tak i?