Hva kan jeg gjøre for å hjelpe kjæresten?

Jente, 18

Hei, jeg lurer på hva jeg kan gjøre. Kjæresten min er 19, og han har aldri opplevd å miste noen nær seg. Han vet liksom ikke hvordan det føles, også har vi nå fått vite at vestefaren hans har fått kreft. Han skal bare ha smertestillende og ikke behandling, så vi vet ikke hvor lenge han har igjenn. Jeg synes dette er veldig trist, men jeg er en generelt veldig følsom person. Han derimot vet ikke hva han føler, og har har dorlig samvittighet og føler seg rar. Han er selvsagt trist, men det er mere fordi det er det han vet at er vanelig å være. Jeg vet ikke hva jeg kan si til han for at han skal føle seg bedere på noen måte. De teneste je gføler jrg kan si er at jr ger her for han, og de tvet han, forsi jrg vet ikke hvordan det er for han. Men jeg vet ikke om det er noe anna jeg kan si for å hjelpe:( fordi det er vont, å miste noen, selv om man lenge har merka forskjeller og lenge vet at det kommer til å skje:/

Svar

Hei!

Så fint at du skrev til oss om dette.

Du er en god kjæreste som har så omsorg for kjæresten din.

Det er fint at du har sagt at du er der for ham.

En reagerer forskjellig på "vente-sorg".

Noen går helt inn i det og prøver å forberede seg på det som kommer.
Andre skyver tankene unna og prøver å leve som vanlig.
- Ofte kommer likevel tankene hvis vi er trøtte eller slitne og forsvarsverket inni oss ikke er så sterkt.

Kanskje kan du si noe om dette til ham?

Du kan si et er greit hvis han føler seg lei deg noen ganger
Hvis han kjenner på tristhet, usikkerhet eller andre slike tanker, kan du forklare ham at det er helt greit. Det er vanlig.
Hvis han ikke er lei seg, men sovner greit, kan du si at det også er helt flott. Det er også vanlig.

Kanskje kan du spørre ham om han tenker at han burde snakke med bestefaren sin alene en dag?

Det kan være at det er en fremmed tanke og at han ikke vil det
Det kan være at tanken på en samtale med ham, modnes i ham og at han gjør det etterhvert
Det kan være at han kanskje vil, men ikke klarer det. Det er også helt ok. Det er ikke for alle å kunne verbalisere at en glad i besteforeldre, men det kan være at han kanskje kan klare å si noen ord? Kanskje si takk?

Hvis han bestemmer seg for å snakke med han, bør han kanskje tenke gjennom når det skal skje, at det ikke blir for sent?

Han trenger som sagt ikke å si så mye, kanskje bare si takk og gi ham en klem?

Hvis en får tatt avskjed, laget en slags avslutning, er det ofte lettere å bære sorgen i ettertid.

Fortsett å være der for kjæresten din. La han tenke og føle slik han gjør.

Husk å ha det fint sammen, snakke, le og være nær slik dere er.

Jeg håper dette er til hjelp for deg/dere og jeg ønsker deg og kjæresten din alt godt!

Hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 21.1.2025