Burde jeg fortelle at jeg har arr etter selvskading?

Hei,

Det er så koselig å like en og kjenne på den gode følelsen.

Når du skal møte han, skal du være helt deg selv! Ikke start med å gjøre deg annerledes enn du egentlig er, eller spill en rolle som blir slitsom å opprettholde. Han liker deg nok akkurat som du er!

Det er vanlig å grue seg til det første møtet, men jeg er sikker på at når det er gjort så er alt fint og godt! Det går ofte mye bedre enn det en tror.

Spørsmål vil kanskje komme fra han når han ser det, det må du kanskje akseptere også. Kanskje kan du bestemme deg for et svar som fungerer for deg, eller bare la det være ubesvart. Ingen har rett til å vite om ikke du vil fortelle, men om du vil fortelle, kan du finne en måte som du føler er riktig for deg.

Jeg tror det kan være like greit å bare fortelle det slik det er. At du har slitt med selvskading men at du får hjelp og vil klare å slutte med det/eller hvis du har sluttet med selvskading nå så sier du bare det!

Greier du å leve med arrene og la dem få være som de er og en del av deg og din historie og levde liv, er det kanskje det som tar minst energi og tankevirksomhet.

Jeg tenker også at det er viktig for deg å kanskje snakke om hvorfor du skadet deg selv. Mange ganger er det slik at det er en grunn til at man gjorde det.

Har du snakket med noen om det? Kan du snakke med noen om det? En voksen hjemme, kanskje? Ellers er helsesykepleier på skolen en god person å snakke med om slike ting. Helsesykepleier kan også hjelpe deg å finne ut et godt svar, hvis du får spørsmål om dine arr.

Håper det var svar på ditt spørsmål.

Ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen

helsesykepleier