Har nettopp opplevd noe som ikke er så bra, men ikke snakket om det

Jente, 14

Hei, har egentlig nettopp opplevd noe som ikke er så bra. Mamma fikk alvorlig sykdom. Jeg har egentlig ikke snakket så mye om det, fordi jeg tror jeg har det greit. Fordi når jeg er med vennene mine ler jeg og har det gøy. Men med en gang jeg setter tankene mine på det som skjedde den kvelden med ambulansen og alt føler jeg at noe skjer med pusten min. Som om det blir vanskeligere å puste. Jeg tørr ikke å spør om å snakke med noen for jeg er ikke den som spør og trenger hjelp, jeg er som regel den morsomme vennen som alltid er glad. Lærerne mine har tilbudt å snakke men jeg bare vet jeg kommer til å gråte og at de vil si det til pappa. Jeg vil ikke være den som virker svak mens alle rundt meg har det bra. Jeg bare skjenner tårene komme i øynene når jeg begynner å tenke på hendelsen. Og selv har lærerne sagt at jeg alltid er så glad og i godt humør, og vil fortsatt være den eleven, så ja. Vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg vil heller ikke snakke ned helsesykepleier eller venner.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Jeg forstår at du ønsker å være den morsomme, bekymringsfrie, sterke jenta som alltid er i godt humør. Men vi mennesker er aldri bare på en måte. Vi er sammensatte som mennesker. De som virker alltid glade har også en annen side ved seg. Alle sider er like vakre!

Det er mye styrke i å vise sårbarhet, tørre å kjenne på vonde følelser, tørre å gråte sammen med andre, være i det som er vondt og vanskelig. Det styrker båndet til de du er sammen med og bare sånn får du bearbeidet de følelsene.

Det har ofte en pris å holde det inne. Unngå det vonde og vanskelige. Undertrykte følelser lagres i kroppen og kan lett bli til ukontrollerte følelser, angst og kroppslige belastninger.

Det kan gi seg uttrykk som f.eks. hodepine, muskelspenninger, hudreaksjoner eller kompliserte sykdommer. Med andre ord, finner følelsene andre måter å uttrykke seg på, som er mye mindre funksjonelle.

Mitt råd til deg er å gi deg selv lov til å være sårbar, gråte og våge å kjenne på de vonde følelsene som er knyttet til det som skjedde med moren din. Det kan få større konsekvenser for deg å gjemme det inni deg og undertrykke disse følelsene.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 20.3.2023