Når jeg snakker om følelsene mine så gråter jeg, uten at jeg er lei meg.

Hei,

Jeg forstår at dette gjør deg frustrert og du er ikke alene om å ha det slik.

Det er faktisk en veldig bra ting at du kan gråte når du snakker om følelsene dine. Samtidig forstår jeg at dette plager deg og at du ønsker å kontrollere dette mer.

• Det som kan hjelpe er å fortsette og snakke om følelsene dine. Når du blir mer vant og komfortabel med å snakke om dette vil det også bli lettere å kontrollere gråten fordi følelsene ikke tar helt over. Øv gjerne med deg å snakke om det du vil formidle til foreldrene dine.
• Det kan også hjelpe å bemerke ovenfor den du snakker med at du opplever det flaut eller vanskelig når du starter å gråte. Dette fordi du setter ord på det som skjer og da er det også lettere å få kontroll over gråten. Når du snakker med noen og du kjenner gråten presser seg på, så kan du prøve å puste litt ut, hent deg selv inn før du fortsetter.
• La også deg selv få lov til å gråte og si at dette er en helt normal reaksjon. Når du sier dette til deg selv undertrykker du ikke følelsene dine og dette kan gjøre at du gråter mindre. Det blir rett og slett mindre "trykk" inni deg ved å fortelle deg selv at dette er helt ok og veldig vanlig.

Jeg vil anbefale deg å snakke med noen om dette. Snakk gjerne med helsesykepleier og kanskje dere sammen kan ta et dypdykk følelsene og tankene rundt dette og du kan da få hjelp til hvordan du kan håndtere dette bedre.

Ønsker deg alt godt,

Vennlig hilsen helsesykepleier