Jeg ljuger til mamma om spiseforstyrrelsen min, råd?

Jente, 14

Jeg sliter med mat. Det har vart i et år nå og det er sånn jeg klarer ikke slutte å telle kalorier og hvis jeg får helt panikk om jeg spiser over 500 kalorier. Mamma har tatt meg med til legen og jeg har snakket med helsesøster flere ganger men jeg lyver og sier andre grunner som egentlig ikke er sant. Og jeg er bare veldig redd for å gå opp i vekt. Fordi det startet med at jeg ville gå ned i vekt også før det visste jeg ikke en gang hva kalorier var men så fant jeg ut av det også da vennen min skulle spise en cookie så sa henne "ÅJ denne har 500 kalorier" og hun sa det jo på en måte sånn at det hørtes mye ut. Og da fikk jeg 500 som maks. Og det gjorde at jeg gikk ned 10 kilo. Det var i løpet av et år da så jeg spiste ikke 500 hver eneste dag men alle dagene jeg kunne. Men tingen er at jeg vet selv at jeg ikke veier mye og er undervektig men jeg har fortsatt masse fett på meg og bare ser kjempe stor og tjukk ut. Alt jeg vil er egentlig bare å spise normalt men samtidig ikke bli bedre

Hei.

Så utrolig bra at du skriver til oss om dette.

Spiseforstyrrelse er en alvorlig sykdom. Det er komplekse følelser involvert og man kan kjenne på et behov for å få hjelp og støtte, en vei ut av forstyrrelsen samtidig som man er livredd for å fortelle sannheten. Tap av kontroll kan føles kjempe -skremmende og det er kanskje det som får deg til å holde tilbake viktig informasjon?

Bruk tiden, litt etter litt klarer du kanskje å sette ord på ditt strev slik at hjelperne og omsorgspersonene dine lettere kan forstå hva du strever med og hvilken hjelp du trenger.

Faren ved å unngå å si sannheten er at du kan gå glipp av livsviktig behandling og bli enda verre i din spiseforstyrrelse. Jo tidligere du er ærlig og innser at du trenger støtte og hjelp jo bedre ligger forholdene til rette for at du kan bli helt frisk igjen.