Føler meg ensom i å stå igjen uten vgs pga problemer

Hei du

Du beskriver det godt. Det kan godt kalles en ensomhet - noe man kjenner seg alene om. Noen kaller slike hendelser også for livssorg - sorg over ting i livet som ikke blir som man trodde/tenkte/håpte.

Selv om du føler deg ensom og alene i dette så kan det være nyttig å minne seg selv på at slike ting vil ofte utjevne seg gjennom et liv. Noen ganger er vi «foran» og andre ganger er vi «bak». Det kan omhandle det å bli ferdig med vgs men også andre «merkedager»/hendelser som å flytte hjemmefra, få jobb, få barn, få kjæreste, kjøpe bolig, oppleve noe andre ikke har mulighet til (enda) av ulikt slag. Jeg tror at denne utjevningen kjennes mer naturlig og «flyter mer» når man blir eldre men så blir det så vedlig tydelig for deg nå ettersom det føles ut som «alle andre» (selv om det nok ikke stemmer) ligger foran på en del ting.

Jeg tenker at det er flott at du har fått hjelp til å komme deg ut av mye av det tunge du opplevde. På lang sikt kan det ha vært en veldig god «investering» å få kommet seg på plass i seg selv slik at det å holde på med nettopp skole og lignende faktisk blir mulig.

Jeg har forståelse for at det kjennes urettferdig og sårt og jeg håper veldig for deg at årene som kommer vil gi mer av gode ting og mestring.

Neste gang er det noen du kjenner/er glad i som sporer av et sted og kjenner seg ensom i dette. Da har du en erfaring å bygge på og har innsikt i hvor krevende dette kan være. Det er bra å kunne snakke ærlig sammen med våre nærmeste om sånt slik at følelsene og tankene rundt det ikke må bæres alene.

Alt godt til deg fra meg.

Med vennlig hilsen psykologen