Har vært deprimert siden jeg var 12 år og er redd fremtiden

Jente, 19

Jeg har vært deprimert siden jeg var 12. Livet går veldig opp og ned hele tiden. En dag kan jeg føle meg super glad mens andre dager får jeg lyst til å bare grave meg ned i senga og dø. Jeg tenker mye på fremtiden, det skremmer meg utrolig mye. Jeg er drit redd for hva som skjer med meg. Jeg klarer ikke livet. Jeg har ikke jobb, men jeg går på skolen. Tanken av å klare meg selv en dag skremmer meg veldig, får helt panikk. Jeg forstår bare ikke meningen med livet, og jeg er redd for at jeg en dag tar selvmord fordi jeg er så redd for fremtiden. Jeg klarer ikke tanken av å bo alene, betale regninger og alt det. Jeg forstår det ikke. Jeg vil ikke leve. Hvertfall ikke hvis jeg må jobbe hele livet og så dø. Hvorfor er dette livet jeg må leve? Jeg vil seriøst ikke, jeg tørr ikke. Har egentlig bare lyst til å rotne i senga mi helt til jeg dør naturlig. Jeg er ‘voksen’ men jeg er ikke klar, jeg kommer aldri til å bli klar. Jeg tørr ikke å leve på egen hånd, jeg klarer det ikke. Hva gjør jeg?

Hei du

Så fint at du tar kontakt.

Du har helt rett i at livet går opp og ned og det høres ut som at du har hatt det sånn lenge. Det kan hende det er veldig mye ved livet som skremmer deg og at du kjenner på en del eksistensielle tanker. Altså tanker om selve livet og meningen med livet. Du er ikke alene om å tenke slik - mange mennesker tenker slik i perioder. Samtidig er det nok sterkere hos noen enn hos andre.

Det kan høres ut som at du er usikker på deg selv og hva du kan få til. Kanskje strever du med troen på at du skal få noe til. Det kan hende at dette ligger å “murrer” inne i depresjonen som du forteller du har hatt siden du var 12 år. Det er vanskelig å ta sjansen på at man skal klare noe eller å våge å ta sjansen på livet dersom man innerst inne er kjemperedd for å ikke få det til.

Ettersom du forteller at du har vært deprimert siden du var 12 år antar jeg også at du har fått hjelp for dette. Dersom ikke så er det lurt å be om hjelp til å snakke om det du bærer på. Det finnes både samtaleterapi og medikamenter som hjelper mot depresjon. Kanskje trenger du en støttespiller for å tørre å satse på å f.eks finne en jobb eller annet du vil drive med som ikke er så overveldende skummelt at du ikke våger å prøve.

Det finnes andre muligheter enn det å studere og å jobbe også - for eksempel vil mange ha veldig nytte av å gå et år på folkehøgskole eller lignende. Der er det fokus på samhold, utvikle og finne interesser og å modnes. Det gir gode muligheter for å øve på selvstendighet gradvis gjennom at man bor hjemmefra samtidig som man fremdeles får servert måltider og har folk rundt seg. Du forteller at du aldri vil bli klar for fremtiden og å klare deg selv. Dette er selvsagt vondt å kjenne på. Det er nok vanskelig å se for seg at ting skal bli annerledes men du vet faktisk ikke hvordan du føler deg om 1, 2 eller 10 år. Mye i livet forandrer seg - det kan jeg love deg.

Jeg oppfordrer deg til å snakke med noen om du ikke gjør det allerede for å sortere i tanker og følelser. Det kan være lurt å ha noen å støtte seg på for å finne ut av hva som er lurt å gjøre fremover. Du kan ta kontakt med fastlegen ved behov for psykologhjelp eller du kan snakke med helsesykepleier på skolen din i første omgang.

Ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 4.8.2026