Skal man ha betalt for kjøring til/fra oppdrag?

Hei, og takk for at du tar kontakt.

Reisetid

Arbeidsmiljøloven har klare regler for hva som regnes som arbeidstid. Generelt sett regnes reise til og fra arbeid som hovedregel ikke som arbeidstid.

Om reisetid skal regnes som arbeidstid eller om det skal betales lønn for reisetid er i en viss grad åpent for tolkning hvis ikke arbeidsavtalen din spesifikt sier noe om dette.

Det finnes flere eksempler på saker om dette temaet som har vært oppe i retten. I noen saker har domstolen avgjort at reisetiden for den aktuelle arbeidstakeren skal regnes som arbeidstid, mens det i andre tilfeller er avgjort at reisetiden ikke kan regnes som arbeidstid.

Generelt i arbeidslivet vil ikke reisetiden mellom hjemmet til arbeidstakeren og arbeidsplassen regnes som arbeidstid. Hvis arbeidstakeren har et fast oppmøtested og avslutningsted (for eksempel et kontor) kan det imidlertid tale for at reisetiden mellom selve oppmøtestedet og arbeidsstedet skal regnes som arbeidstid.

Det betyr altså at turen hjemmefra og til kontoret (og tilbake) normalt ikke regnes som arbeidstid, mens reisetiden fra kontoret og til prosjektet (og tilbake igjen til kontoret), antakelig bør regnes som arbeidstid.

Grensen for når reisetid skal regnes som arbeidstid kan også være regulert i tariffavtale om arbeidsplassen du jobber for er bundet av en tariffavtale. Du kan spørre din leder eller en tillitsvalgt om arbeidsplassen er bundet av tariffavtale.

Hva du eventuelt skal få betalt for reisetid er noe som må være avtalt, enten i din arbeidsavtale eller i tariffavtale. Loven har generelt veldig få bestemmelser om lønn, og ingen bestemte regler om lønn for reisetid.

Hva du kan gjøre:

Du bør altså i første omgang sjekke om arbeidsavtalen din sier noe om at reisetid skal regnes som arbeidstid og om lønn for denne reisetiden. Hvis ikke arbeidsavtalen sier noe om det, kan du sjekke om dere har en tariffavtale som eventuelt sier noe om dette.

Dersom verken arbeidsavtale eller tariffavtale sier noe om dette, kan du forsøke å forhandle med arbeidsgiveren din om bedre vilkår enn dere har i dag. Er du medlem i en fagforening, så kan tillitsvalgt hjelpe deg.

Helge-, kvelds - og helligdagstillegg

Lønn blir avtalt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som en del av den skriftlige arbeidsavtalen. Det finnes altså ingen lovbestemmelse som gir rett til tillegg i lønn når det gjelder når du arbeider helg, kveld eller helligdager. Det trenger likevel ikke bety at du ikke får lønn. Lønn for helg, kveld og på røde dager, med unntak av 1. og 17. mai, er ofte regulert gjennom arbeidsavtale, tariffavtale eller i personalhåndbok.

Anbefaler deg å sjekke hva som er avtalt rundt lønn. Du kan spørre din arbeidsgiver om dette, også din tillitsvalgt på arbeidsplassen, eller fagforening om du er medlem.

Lønn på 1. og 17. mai

Du skal ha full lønn for 1. og 17. mai dersom du i utgangspunktet skulle ha vært på arbeid og du har vært ansatt hos arbeidsgiver i minst 30 dager før 1. eller 17. mai, eller hvis du ble ansatt senere og arbeidet varer i minst 30 dager.

Hvis du arbeider 1. og 17. mai, har du krav på både ordinær lønn og et tillegg. Lønnstillegget for 1. og 17. mai er det samme som du har krav på for søndager. Så sjekk om det står noe i din arbeidsavtale eller i tariffavtale om hva søndagstillegget eventuelt er. Dersom det ikke er noen avtale eller regulativ som sier noe om lønnstillegget, så skal tillegget være minimum 50 % av den vanlige lønnen din.

Du har ikke krav på lønn dersom de to høytidsdagene er på dager virksomheten normalt er stengt og du likevel ikke skulle ha vært på jobb.

Du kan lese mer om lønn, både for helligdager, og lønn for 1. og 17. mai her på vår temaside.

Hilsen Arbeidstilsynets svartjeneste i samarbeid med ung.no

Vær oppmerksom på at vårt svar i denne tjenesten kun er veiledende kortinformasjon. Har du flere spørsmål om arbeid kan du også ringe eller chatte med Arbeidstilsynet.