Jeg er 17 år, veier 65 kg og er 165 cm høy, overvektig?

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver, med sterke tanker om kropp, vekt og mat, er noe mange kjenner på, men det betyr ikke at du må stå i det alene.

Du sier du er 165 cm og veier rundt 64–65 kg. Det gir en BMI på omtrent 23,5–24, som er innenfor det som regnes som normalvekt. Det betyr at kroppen din ikke er overvektig, men faktisk ligger helt normalt for alderen din. I tillegg: BMI sier ingenting om muskelmasse, kroppstype eller hvordan kroppen din egentlig ser ut og hos ungdommer er det et veldig upresist mål fordi kroppen fortsatt vokser og forandrer seg.

Det du beskriver å føle deg “feit”, være redd for å legge på deg, bli sint på deg selv etter trening, og at du så tidlig som på barneskolen ville klippe av magefettet, det tyder på at du har hatt et vanskelig forhold til kropp og mat lenge. Det gjør meg veldig trist å høre, for du fortjener å ha det godt i kroppen din.

Disse tankene du har nå er ikke fakta, men uttrykk for hvor hardt du dømmer deg selv. Mange som sliter med kroppsbilde opplever at uansett hvor tynne de er, så føles det aldri “bra nok”, akkurat som du beskriver når du ser bilder fra før og tenker “jeg trodde jeg var feit da også”.

Ikke la tallene styre alt. Prøv å ikke veie deg ofte. Tallene blir lett en kilde til stress. Fokuser heller på hvordan du føler deg, ikke hva vekta sier.

Trening som omsorg, ikke straff. Det er bra at du vil være aktiv, men prøv å gjøre det fordi kroppen føles bedre etterpå, ikke for å “fikse” deg selv. Du fortjener å trene på en måte som gir deg energi og glede, ikke skam.

Prøv å snakke med noen. Du er i et sårbart sted (både alder og det å være på utveksling). Finn en trygg voksen, vertsfamilie, lærer, rådgiver eller helsesykepleier du kan fortelle hvordan du har det. Det er ikke skamfullt, det er faktisk modig.

Om mat i USA: Det er sant at det ofte er mye usunne mat tilgjengelig, men du kan fortsatt finne måter å spise som gir deg energi og balanse uten å bli for streng. Du trenger ikke kontrollere alt perfekt, det er umulig og slitsomt. Små justeringer og mer bevissthet er nok.

Jeg vet du er redd for å “komme hjem feit”. Men jeg lover deg: folk som er glad i deg kommer ikke til å se deg sånn. De kommer til å se deg, den du er og du er ikke definert av noen kilo opp eller ned.

Om du merker at disse tankene tar mer plass, at du gruer deg til å spise, føler skyld, eller trener for å “straffe” deg selv, så kan det være lurt å snakke med en fagperson. Det betyr ikke at du er “syk”, men at du trenger litt hjelp til å få fred med kroppen din.

Håper svaret mitt er til hjelp.

Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen

helsesykepleier