Jeg har en venninne med spiseforstyrrelse. Nå har jeg det også vanskelig.

Jeg har en venninne som har spise problemer, og det er veldig synd på henne. Jeg har hatt en depressiv periode i sommer, hatt det bedre, og nå har det blitt verre igjen. Jeg teller kalorier, veier meg, og spiser mindre. Jeg er livredd for at jeg er dramatisk og bare gjør dette for å være som henne. Jeg har mye som skjer for tiden, men ingenting skal egentlig trigge spiseforstyrrelser. Jeg er alltid blitt fortalt at jeg er hypokonder (på tull), og derfor er jeg redd for å være dramatisk og oppmerksomhetssyk. Jeg blir kvalm av å se på megselv og er 15 år, 172cm og veier 55,2 kg. Jeg føler at jeg bare kan gå tilbake til det vanlige, men itillegg ikke. Har drit lyst på mat/digg, men får meg ikke til å spise (spiser ca 1300 kcal på 1 dag). Jeg vet ikke hvordan jeg skal føle, jeg bare gråter hele tiden, spiser tyggis, teller kcal, og føler meg tom. Jeg har også 1 gang stukket meg med en uskarp nål, og føler også det var idiotisk dramatisk og teit. Eneste jeg vet er at det er noe galt med meg