Jeg strever etter opplevd psykisk og fysisk vold fra faren min i oppveksten

Hei,

Så trist å høre at du har det så vanskelig, og har opplevd noe så skadelig i oppveksten. Jeg skjønner at du kjenner deg sliten av å ha det strevsomt, og at du gjerne vil ha det annerledes.

Jeg tror det er viktig å huske på at det å oppleve vold i oppveksten, på flere måter, fra noen som egentlig skal passe på deg og behandle deg bra er veldig skadelig. Det er også skadelig på måter som ikke går an å behandle helt raskt, og som medisiner ikke er best på å løse.

Det kan være fint å huske på, fordi det kanskje kan justere forventningene dine til hva som skal hjelpe deg, og hvordan det skal hjelpe.

Selvsagt vil du ha det bra, og jeg tenker det er viktig du får det bedre, men kanskje ser det litt annerledes ut en du tror eller skulle håpe på.

Jeg tror at om du har gått til BUP lenge og fremdeles har behandler så tyder det på at de tar dette seriøst og vil hjelpe deg. Samtidig kan det være noe som ikke treffer helt eller fungerer?

Har du snakket med BUP om det du skriver til oss her? Jeg tenker det kan være en god ide for deg å vise dem dette, så dere kan få en god samtale om det. Det er alltid viktig å justere behandling og oppfølging underveis, spesielt siden du også endrer deg underveis og my nå i barndom- og ungdomsår.

Det kan også være fint å jobbe med dem med å se hva som har fungert eller hjulpet deg så langt.

Selv om det kanskje ikke kjennes sånn ut vil jeg tro at du har gjort endringer og jobbet med ting, som har endret følelsene og tankene dine noe.

Når mye er overveldende og kaotisk kan vi lett få en følelse av at ingenting fungerer eller blir bedre. Men det er sjelden helt sant.

Det kan også skje at vi begynner å fokusere litt mye på diagnosene og alt som er galt. Det er ikke alltid så nyttig for å få det bedre i hverdagen.

Kanskje har det skjedd små endringer? Det høres for eksempel ut på måten du skriver på at du har forstått en del mer om deg selv og dine egne reaksjoner?

Hvordan er det for deg å stole på andre mennesker, og å la deg selv hjelpe av de på BUP for eksempel? Det er noe som kan bli vanskelig i seg selv når du har hatt det som du er inne på, og det kan hindre en del god behandling i tillegg. Kanskje du må jobbe med behandleren din på BUP med tillit og det å snakke med dem?

Medisiner kan antakelig virke fristende som løsningen på det du strever med, men de er sjeldent nok til å løse det som er vanskelig. I alle fall når det kommer til å ha blitt utsatt for vold fra en forelder i oppveksten.

Noe av det som kan hjelpe deg kan være å jobbe med små, små endringer og ting du kan gjøre som kjennes bra ut og hjelper deg. Kanskje det kan være å lære noe nytt, eller gå tur i naturen.

Det høres kanskje lite ut, men vi kan bygge store ting og gode liv ut fra små skritt. Det kan også være lurt å fokusere på små seire og gode ting, når mye av hverdagen ellers kjennes tung og strevsom ut.

Jeg håper noe av dette hjelper deg videre, og gir deg litt pågangsmot for arbeidet du må gjøre for å få det bedre.

Det er ikke rettferdig at du må jobbe så hardt for å få det bedre, men det er likevel du som må gjøre det for ditt liv. Og det kan du klare, og det er mye god hjelp som finnes til deg.

Du er ikke alene om å ha opplevd det du har opplevd, og å streve med det etterpå, og mange som deg får likevel gode liv.

Stå på, jeg heier på deg!

Vennlig hilsen psykolog

ung.no