Har merket en gradvis nedgang i humøret mitt lenge!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver mindre energi, lavere humør, irritabilitet, sosial tilbaketrekning og tanker om at “det blir sånn for alltid” er vanlige tegn på at du kan være i en periode med stress, begynnende depresjon, sosial usikkerhet, eller en kombinasjon av flere ting. Det betyr ikke at du er ødelagt, at det “aldri blir bedre”, eller at du må leve sånn for alltid.

Mange opplever en nedgang i humør nettopp i overgangen fra VGS til studier. Du mister faste strukturer, faste venner, og må plutselig “starte på nytt”. Det er ofte mer ensomt, mer press, mer ansvar og mindre trygghet. Det kan også ta tid før man finner folk man føler seg hjemme med. Det er vanlig, og det betyr ikke at det er noe galt med deg som person.

Det du skriver om å føle at “det er så mange regler i sosiale situasjoner” og at du blir redd for å si noe dumt – det er typisk for sosial angst eller sosial usikkerhet. Når hjernen hele tiden overvåker alt du sier eller gjør, tappes du for energi. Det gjør at det føles tryggere å trekke deg unna.

Du har vært den versjonen av deg selv før hvor du trivdes, lo mer og hadde energi. Det betyr at det faktisk er mulig for deg å komme dit igjen. Det du føler nå er en tilstand, ikke en identitet.

Når humøret synker, blir tanker mer absolutte. Hjernen mister litt av evnen til å se muligheter og skifter over til “alt eller ingenting”-tenkning. Det betyr ikke at tankene er sanne.

Du trenger ikke håndtere dette alene. Det er faktisk flere steder du kan få hjelp og du fortjener det:

Snakk med fastlegen din: Fortell akkurat det du har skrevet her. Fastlegen kan vurdere om dette er depresjon, sosial angst, stress/utbrenthet eller en kombinasjon, og hjelpe deg videre.

Ta kontakt med Studentsamskipnaden (SiT/SiO/UiA osv.). De har gratis eller rimelig psykolog/ rådgiver for studenter. Du trenger ikke “bevise at du er syk” for å snakke med dem.

Snakk med noen du stoler på: Det kan være en venn, forelder, søsken – du velger hvem. Det å si dette høyt kan lette mye.

Små ting som faktisk kan hjelpe mens du venter på hjelp: Dette er ikke løsninger som skal erstatte hjelp, men ting som kan lette presset litt:

• Gå korte turer (10–20 min). Det er undervurdert hvor mye det hjelper humør.
• Spis jevnlig og sov så godt du kan. Basale ting påvirker humøret sterkt.
• Vær sosial i veldig små doser, på dine premisser. 5 minutter er nok.
• Gjøre én liten hyggelig ting daglig: musikk, film, kakao, dusj, hva som helst.
• Vær snill med deg selv. Ikke krev at du skal fungere 100 % akkurat nå.

Det du beskriver er noe mange opplever, og mange kommer ut på andre siden som seg selv – ofte enda sterkere og tryggere. Du savner “gamle deg”, og det er et godt tegn. Det viser at du fortsatt vil være deg selv, selv om du er sliten.

Det er håp. Og du fortjener hjelp og støtte.

Håper svaret mitt er til hjelp.

Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen

helsesykepleier