Jeg ønsker å flytte, men familien min kontrollerer meg

Jente, 20

Jeg sliter hjemme. Jeg har en far som er svært streng. Han klager hver gang jeg går for å trene, være med venner, eller generelt bare gå ut av huset. Han mener at jenter ikke skal være ute sent, og at jeg må lære meg å lage mat og snart gifte meg. Han skriker så mye, og hele livet mitt har bestått av far og mor som krangla, slo hverandre, slo barna, osv. Nå gjør han ikke det lenger, men han skriker og lar meg aldri være i fred. Han kan komme med trusler (uten at han mener det), så det har blitt en vane. Forteller at jeg skal ta livet mitt, og truer med å dytte meg ut av bilen på e6 mens han kjører. Han ville aldri gjort det, men det er snakk om makt. Jeg vil flytte ut men jeg tørr ikke, for hele familien kommer til å være imot meg. Han har sine gode sider også så klart. Og jeg vet han elsker meg, og hadde gjort alt for meg. Han klarer seg ikke uten meg. Det er så vanskelig for jeg får så skyldfølelse hvis jeg flytter ut. Jeg har ikke gjort noe i livet, og vil sette meg selv først.

Hei!

Jeg skjønner godt at dette er vanskelig for deg. Det høres ut som du står mellom ønsket om å leve ditt eget liv og frykten for hvordan familien din vil reagere dersom du flytter ut.

På det du skriver tenker jeg at det høres ut som at du har blitt utsatt for vold i flere år. Tidligere var det fysisk vold, mens nå er volden psykisk.

Det er alvorlig at faren din skriker til deg og bestemmer hvem du skal være sammen med. Det er også alvorlig at han truer deg med å f.eks dytte deg ut av bilen. Trusler fra faren din blir en konstant påminnelse om at det kan komme mer vold og du blir gående i en slags “beredskap” i kroppen din. Det er en stor belastning for deg og jeg ønsker virkelig at du skal komme ut av dette.

Jeg tenker at det viktigste nå er at volden stopper.

Da må faren din legge om måten han er på. Mennesker kan endre seg.

Et annet alternativ er at du flytter ut, da får du beskyttet deg selv og du får bestemme selv i livet ditt. Du skriver at du vil sette deg selv først og det har du så rett i. Og det har du lov til.

En mulighet for deg i så fall er å søke deg til studier eller til en jobb en annen by litt lenger unna familien. Jeg forstår at det er skikkelig vanskelig for deg å velge dette, men jeg vil i alle fall si til deg at du har full rett til å gjøre det. Skyldfølelsen du kjenner på er en naturlig del av å ha opplevd så mye kontroll som du har. Selv om følelsen er der og tar mye plass hos deg så håper jeg du kan støtte deg selv i å tenke at følelsen ikke har “rett” eller skal få bestemme hvilken vei du vil gå i livet. Det er du som har ansvar for og som bestemmer i ditt liv.

Jeg får inntrykk av at faren din ønsker å ha mye kontroll over deg. Kanskje tenker han at dette er omsorg eller at han gjør det som er best for deg, men måten han gjør det på virker verken respektfull eller god for deg.

Jeg anbefaler deg å snakke med noen nå. Det kan være:

Det er ikke så farlig hvilke av disse stedene du tar kontakt. For, på alle de stedene jobber det erfarne fagpersoner som kan hjelpe deg videre. Det viktigste er at du snakker med noen. Du skal ikke stå i dette alene!

Det d kan gjøre når du ringer, er å gjenfortelle noe av det du har skrevet her til oss. Både hva du har opplevd og bekymringen du har nå for hvordan familien vil reagere om du flytter ut. Den du snakker med vil ta det videre derfra. Du kan godt si at vi på ung ba deg kontakte dem.

Jeg håper du klarer å finne en løsning som passer for deg. Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 8.7.2026