Hvordan hjelpe en venn som blir mobbet og har selvmordstanker?

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss, nå som du ønsker å hjelpe en venn som har det vanskelig.

Det er helt forståelig at du finner det vanskelig for hvordan du skal takle vennen din nå som hen har betrodd seg til deg.

Det du kan trygge deg på er at du er til god hjelp bare ved å bry deg. Det at du kan snakke med vennen din hvordan hen har det, og finne ut av om det er noe du kan gjøre for hen. Nå som du kjenner på deg at du er oppriktig bekymret for hen så er det også fint om du kan si dette til hen. Det handler ikke om at du ikke er til å stole på, men det at du kan ikke bære dette alene hvis det skjer hen noe. Du kan prøve å forklare at du kan være en venn for hen, gjøre gøye ting sammen og finne på venne ting, men du kan ikke være vedkommendes behandler.

Som du ser så er det stor forskjell på hvilken rolle du skal ta på deg. Det er viktig at vennen din ser forskjellen og det er også viktig at du forklarer hen at det er tøft å snakke med voksne om problemer, men det er så viktig at hen får gjøre det. Først da kan hen merke at hen kan gjøre en endring i livet sitt. Hvis hen synes at det er skummelt å møte alene, så kan du tilby hen å være sammen med hen de første gangene. Da vil nok du kjenne at det blir mye lettere for deg å være der for hen og mer forstå hvorfor hun oppfører seg ulikt på skolen enn det hen sier til deg. Ansvaret fordeles da til de riktige personene.

Det å bli eldre innebærer også det å ta ansvar for seg selv og prøve igjen helt til man finner noen som man kan snakke med om hvordan lives kjennes ut. En slik person kan dere finne hos en lærer, rektor, helsesykepleier eller helsepersonell på helsestasjon for ungdom. Alle tjenestene er gratis. Hvis hen kjenner seg trist og alt ser håpløst ut om kvelden så finnes det også tjenester hun kan ringe eller chatte med. Legger ved artikler om dette.

Som du ser så er det trist at din venn sliter og det er trist at du kjenner deg så utrygg som du nå gjør. Men, det er viktig at du tar vare på deg selv og legger bort ansvaret du eventuelt kjenner på nå. Du og dine venner er alt for unge til å skal ta ansvar for en venns psykiske helse. Vær en god venn og snakk med hen, men du skal ikke drive terapi eller behandling. Det er fint at vennen din blir klar over dette og kan søke hjelp. Hvis det er slik at hen ikke har foresatte som ser hen og søker hjelp til hen så er det fint at hele familien kan få hjelp og støtte til endring hjemme.

Sett grenser for det som er greit og ikke greit for deg å få høre om eller bli trukket inn i.

Håper at du får til å formidle dette til vennen din på en forståelsesfull måte og at du blir forstått av vennen din. Kanskje kan dette også være din venns vei til videre hjelp.

Legger ved artikler som jeg anbefaler at du tar en nærmere titt på.

Ønsker dere mange gode tanker og håper at svaret var til hjelp for deg:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no