Jeg føler jeg blir en terapivenn og det er veldig slitsomt

Hei kjære deg,

Jeg forstår at du føler som du gjør. Jeg er helt sikker på at vennen din er glad for at hun har deg og at hun mener at du er den eneste hun stoler på.

Men det som også kan skje er at du blir bærer av mye bekymring og maktesløshet fordi du bor i et annet land.

Du har gjort mye riktig ved å oppfordre henne til å søke hjelp og selv om hun sier at hun bare har deg så er det helt ok at du skriver at du føler deg maktesløs pga avstand og at du blir både bekymret og sliten.

Det er ikke ditt ansvar og det håper jeg du minner deg selv på. Kanskje det hadde vært godt for deg å prate med noen om hvordan det påvirker deg?

Jeg vil også oppfordre deg til å snakke med henne om hva du kan hjelpe med og hva du kan tilby. Du skal ikke være terapivenn- du skal være en venn og en støtte. Det å avklare forventninger dere har til hverandre kan gjøre at dere finner en god balanse i vennskapet.

jeg legger ved noen artikler til deg som kan være relevante for deg

God klem til deg - du er en god og sann venn.

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Vi har valgt ut dette for deg

Venen min har det vanskeleg - korleis kan eg hjelpe?

Snakk med foreldrene dine om vanskelige ting

Slik er du en god venn – 7 tips