Hvofor er jeg så redd i mørket?

Hei. Nå jeg blitt voksen og flyttet ut. Men jeg forstår ikke hvorfor jeg fremdeles er redd for mørket. Mørket gjør at vi mister oversikten over omgivelsene omkring oss og kan tolke hver minste skygge og lyd i verste mening. Den delen er grei. Når jeg bodde hjemme så har jeg aldri lukket gardinene helt slik at du får litt av det lyse inn. Samme nå. Nå har jeg også hatt drømmer slik som eks en svær skummel blekksprut kom inn på rommet å gaulet slik mamma og de våknet en gang også hoppet ut vinduet nå er det 2meter ned så det gikk fint. Men fremdeles så følelsen av at det er folk i rommet også på dagtid av og til. Men også redd for mine foreldre. Og at vi bor eller var en går før nå er det bare en låve som var utforbi rommet. Men hvordan konfrontere situasjonen, snakke med de om det er noen der? Også ligger jeg å sover med musikk pleier å hjelpe og sover på magen slik at jeg skal unngå å få evt syner. Men føler at jeg er redd min egen skygge.. at det har noe å si, skremt av meg selv? Tips