Vi skal flytte og jeg er så lei meg...

Hei!

Så fint at du kan fortelle til oss hvordan du har det og hvor lei deg og engstelig du er for å flytte. Det forstår jeg godt. Det kan være veldig vondt å rive opp noe som er kjent og godt for oss og å komme til et sted vi ikke kjenner noen. Det å være bekymret for hvordan man vil bli møtt er heller ikke uvanlig eller unormalt å kjenne på.

Jeg syns det er leit at du får tanker om å dø og at du på forhånd tenker at dette kommer ikke til å gå! Det kan jo gå bedre enn du frykter også?

Mitt beste råd til deg er å forberede deg så godt du kan før du flytter. Snakk med læreren din og si at du har selektiv mutisme. Du kan også be om samtale hos helsesykepleier på skolen du skal starte ogsi det du sier til oss. Det å ha noen som kan støtte deg og hjelpe deg i starten kan gjøre at du får en bedre opplevelse enn du tror.

Du har en venn som har hørt deg snakke og det er så fint. Da vet du at du kan snakke men at det kanskje betyr at du må finne en eller to som du kan bli ekstra godt kjent med først?

Dersom du ønsker at læreren din informerer klassen din om at du ikke snakker så høyt så kan det gjøre det lettere for deg.

DU trenger ikke ta selvmord selv om du har det vanskelig nå kjære deg. Vi tenker at selvmordstanker ofte betyr at man vil at det som er vondt og vanskelig skal forsvinne mer enn at man faktisk vil dø. Kan det være slik for deg tror du? At tankene kan være et uttrykk for at du gruer deg til å flytte og å begynne i ny klasse?

Jeg vil også oppfordre deg til å være så åpen du kan med familien din om det du sier til oss. Det å gå med alle tankene og bekymringene helt alene kan gjøre at bekymringene vokser og at alt kan føles verre og uutholdelig.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Ønsker deg alt godt!

Hilsen psykiatrisk sykepleier