Jeg føler ikke jeg har noen å prate ordentlig med

Hei,

Så fint at du skriver til oss når du gjerne vil få frem hvordan du har det. Det er ikke noe lett å føle seg alene med det som er tungt og vanskelig. Det høres ut som du kjenner deg ganske ensom.

Da er det fint å si i fra til noen, og å skrive litt ned om hvordan du har det. Akkurat som du gjør her til oss.

Det du kanskje kan gjøre ellers er å se om det er mulig å si litt mer til de rundt deg om hvordan du har det? Noen ganger kjennes det veldig vanskelig ut å åpne opp om hvordan vi har det, spesielt om dere ikke er vant til å snakke om følelser og sånt i vennegjengen.

Da er det lett å tenke for stort om det du skal si, at du er nødt til å fortelle alt med en gang eller forklare det godt. Det du i stede kan gjøre er å øve på å si litt mer om hvordan du har det. For eksempel av og til si litt om at du har en dårlig dag eller stresser med noe.

Da kan du også få testet om du kanskje har bedre venner enn du tror. Kanskje de bryr seg mer og vil deg mer vel enn du har lagt merke til?

Du kan også spørre de andre litt mer om hvordan de har det, for å få i gang en samtale og også se om det at de åpner seg litt gjør det litt lettere for deg.

Det er gjerne lettere å snakke sammen om hvordan vi har det og hva som foregår i livet, når begge parter føler at det er trygt og godt å fortelle litt hvordan det er.

Kanskje er det flere av vennene dine som kan kjenne på det samme som deg?

Kroppspress og skolepress og vennepress er det mye av i ungdomstiden, jeg er sikker på at du ikke er alene med å synes noen av de tingene er vanskelige. Hvis du jobber for å være en god venn for andre, så er jeg sikker på at det er flere som også har lyst til å være en god venn for deg.

Til sist vil jeg si at det ikke er så rart du kan kjenne deg sjalu og misfornøyd om du opplever andre som nærmere hverandre enn deg. Det er naturlig når du kjenner deg litt ensom og alene at det er sårt og vanskelig hvis det virker som andre har det du mangler. Det er helt menneskelig.

Det kan også gi deg informasjon om det du egentlig vil ha, og forhåpentligvis motivasjon til å jobbe godt for å få mer av det du trenger og savner. For eksempel gode venner.

Kanskje er det også sånn at du kan jobbe for å bli kjent med noen nye? For eksempel ved å prøve en ny aktivitet eller snakke med noen flere?

Det kan uansett være fint å ikke dekke for mye over hvordan du egentlig har det, og hvem du egentlig er. Hvis du skal få gode venner og være en god venn for andre må du tørre å vise hvem du er så andre kan bli godt kjent med deg.

Det kan kjennes veldig skummelt ut, men er verdt det. Så kan det noen ganger ta litt tid før vi finner de aller beste vennene våre, men det betyr ikke at du kommer til å føle deg som du gjør nå for alltid.

Jeg ønsker deg masse lykke til videre og heier på deg!

Vennlig hilsen psykolog

ung.no