Hvordan få et bra nok forhold med foreldre, så vi kan snakke om ting?

Hei!

Du forteller om mange alvorlige ting som du strever med. Jeg kan tenke meg at foreldrene dine har vært - og er - veldig bekymra for deg i alt dette. Bekymra foreldre kan lett bli strenge eller sinte, eller de kan bli så redde at de bare trekker seg vekk og ikke klarer å ta grep enda de har ansvar. Jeg vet ikke hvordan dine foreldre har reagert på alt det du strever med? Men kanskje er det reaksjonene deres som har gjort forholdet mellom dere vanskelig nå, og at det ikke går å prate med dem?

Husk at det ikke er din skyld at forholdet imellom deg og foreldrene dine er vanskelig, eller at det ikke er ditt ansvar alene å finne alle løsningene for veien videre. Det er fint at du nå ønsker å få et bedre forhold. Fordi du trenger foreldrene dine sin støtte sånn at du kan få hjelp. Ingen klarer å stå i psykiske vansker helt alene.

Så, hvordan få et bra nok forhold, spør du. Det første jeg vil si da er at du må tørre å være ærlig med foreldrene dine selv om det kan være både flaut, kanskje trist, eller ubehagelig på et eller annet vis. Det å si ting fra hjertet det høres liksom lett ut, men det er jo ikke det. Er du klar for å være ærlig? Jeg håper det.

Du kan starte å ta tak i dette sammen med en forelder, den du er mest trygg på akkurat nå.

Finn en tid der dere er venner fra før av og ting er rolig. Så starter du samtalen med å si f.eks "jeg ønsker å snakke litt med deg". Da forstår forelderen din at det kommer noe, og da kan han/hun lytte til deg.

Så kan du videre si akkurat det - at du vil så gjerne få et bedre forhold og at du tenker det er lurt at dere snakker mer sammen. Jeg håper at en sånn start gjør at du får respons, og at samtalen da kommer i gang.

Vet foreldrene dine at du strever med avhengighet og med psykiske plager? Hvis de ikke vet det, så er det viktig at du forteller det. Foreldrene dine har ansvar for å gi deg omsorg, og når du har det vanskelig må de vite ting for å kunne gi deg denne omsorgen på en ordentlig måte. Du kan kanskje finne frem en tekst eller noe på nettet som gir forklaring til noe av det du føler du strever mest med, så slipper du å finne dine egne ord. Vis det til dem så kan dere ta praten ut i fra det.

Her er ulike tekster om ptsd, depresjon, vanskelig forhold til mat, og avhengighet av ulike rusmidler. Kanskje du kan bruke dem?

Du kan også spørre foreldrene dine om de hadde noen vanskelige tider i ungdomstiden sin, og hva de gjorde da. Da hjelper du dem å sette seg inn i hvordan situasjonen er for deg nå, og det kan hjelpe samtalen litt i gang.

Hvis du ikke får til å si noe som helst så skriv gjerne et brev og gi det til dem og.

Det å gjøre ting sammen er også en fin måte å få et bedre forhold på. Det er lettere å prate etter at man har gjort en hyggelig ting sammen, gjerne utenfor hjemmet. Kan du komme på noen aktiviteter du har likt å gjøre med foreldrene dine før, som du kan foreslå å gjøre på nytt? Det kan hende de blir skikkelig glade om du tar et slikt initiativ. Mange ungdomsforeldre tror ikke at ungdommene deres gidder å bruke tid med dem lenger, også gir de kanskje litt opp å spørre. Da er det kjempefint om du spør. Det trenger ikke være noe stort. Gå og bade, kjøpe en is, se i gamle fotoalbum, lage en matrett sammen, gå i skogen, osv.

Ellers vil jeg si at mange ungdommer foretrekker å snakke med andre enn familien sin. Det kan jo tenkes at det hadde vært fint for deg å snakke med en fagperson. Et forslag er helsesykepleier. Det jobber helsesykepleier ved Helsestasjon for ungdom og ved skolen din. Helsesykepleier har taushetsplikt, og dømmer inge.n. Helsesykepleier kan mye om både om avhengighet, psykisk helse og vanskeligheter med mat og kan være fin samtalepart om dette. Eventuelt kan helsesykepleier hjelpe deg å forberede en samtale med foreldrene dine om du ikke helt syns du får det til.

Du er 15 år og på vei til å bli voksen. Det er mange endringer som skjer i kroppen og hodet i ungdomsårene. Noen kan få et dårlig forhold til seg selv i akkurat disse årene, både psykisk og fysisk. Men kroppen din er jo veldig viktig å ha, og jeg tenker at du bør undersøke måter å få best mulig forhold til deg selv på nå.

Jeg legger i tilleg ved noen artikler under her, som har mange gode tips til hvordan man kan snakke med foreldre om vanskelige ting. Les dem før du snakker med dem. Håper det går bra. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no