Jeg trenger noen å snakke med men voksne har ødelagt for meg. Hva gjør jeg

Hei du

Så fint at du tar kontakt og så vondt å høre at du har det som du har det.

Det er sikkert mye vondt du bærer på og du hadde trengt at noen hørte på dette på en ordentlig måte. Jeg vet ikke hva som har skjedd mellom deg og barnevernet men er lei for å høre at det har blitt en dårlig prosess.

Det er godt å høre at du ikke vil dø - det må du absolutt holde fast ved. Uansett hvor tungt alt kjennes nå så vil ikke den følelsen vare evig. Ingen situasjoner, tanker eller følelser varer evig.

Du spør hvem du kan snakke med og det er heldigvis mange å kontakte. Det spørs litt på hvordan det blir enklest for deg. Dersom du ønsker det kan du vise spørsmålet du har sendt til oss til noen - der kommer det veldig klart frem hva du trenger, hva du har erfaring med og hva du ønsker.

Jeg forstår at du har hatt uheldige opplevelser med å snakke med voksne og det syns jeg som sagt er leit å høre. Det blir likevel slik at du må gi det en sjanse til fordi det at det har blitt dumt før betyr ikke at det blir det neste gang - ingen voksne er like og det finnes mange der ute som ønsker å hjelpe. Det å be om hjelp handler både om å klare å åpne seg, at man får kjemi og at den andre klarer å se hvordan den skal hjelpe på en måte som blir god. Jeg forstår at du kan grue deg for en slik prosess men jeg tenker du må hive deg ut i det når du har det som nå.

Du kan snakke med helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom. Du kan også få henvisning til BUP/psykolog men da må du har med forelder til fastlegen.

Du kan også chatte/snakke med voksne som bryr seg på Kors på halsen.

Jeg ønsker deg alt godt. Du er verdifull og må ikke gi opp.

Med vennlig hilsen psykologen