Jeg gråter og er veldig lei meg, men tør ikke si fra til noen

Jente, 13

Jeg er jente på 13 år og jeg gråter meg selv til søvne. Det er veldig vanskelig for meg. Jeg vil egentlig bare dø, men jeg klarer ikke tenke på frykten mamma og pappa kommer til å få. Dette er grunnen til hvorfor jeg vil dø. Jeg har en venninne som kaller meg feit og sånn og hun vil ikke slutte, jeg føler meg selv feit men jeg klarer ikke bli tynnere. Og at jeg har en «venninne» gjeng som bare utestenger meg. Jeg prøver å gjøre noe med det men det funker bare ikke. Jeg har en søster som krangler med meg konstant og tar tingene mine. I stad klorte hun meg på hånda jeg begynte jeg å blø. Jeg tør ikke si noe av dette til noen for jeg er redd for at de blir sure eller at de bare sier «snakk med en voksen» Jeg prøver men det vil bare ikke ut av munnen min. Jeg klarer ikke si det til helsesøster på skolen eller til mamma eller pappa eller «venner» det er derfor jeg skriver til dere, fordi jeg er anonym.

Svar

Hei,

Så bra du skriver til oss om dette. Det er vondt å høre at du har det så vanskelig. Det er ikke greit når venner utestenger deg og kaller deg stygge ting- jeg skjønner godt at du er lei deg og er fortvilet.

Selv om det er vanskelig å si fra til noen er det akkurat det du likevel bør prøve å gjøre. Når det går så langt at du gråter deg i søvn og har tanker om å ikke ville leve er det viktig å søke hjelp. Det finnes mye god hjelp men da er voksne avhengig av at du forteller hvordan du har det.

Det er lurt at foreldrene dine vet hvordan du har det- de kan være en viktig støtte for deg og hjelpe deg med å kontakte skolen. Voksne på skolen har plikt og lyst til å hjelpe deg til å få det bedre. Skolen kan sette i gang tiltak mot utestenging og mobbingen.

Hvis det er vanskelig å finne ord kan en løsning være å vise foreldrene dine eller helsesykepleier på skolen hva du har skrevet her. Da slipper du å si det selv, men de vil skjønne hvor vanskelig du har det. Eller om det er en lærer eller annen voksen du stoler på?

Det er også mulig å sende en melding til foreldrene dine eller helsesykepleier for å fortelle hvordan du har det.

Jeg håper du tar mot til deg og sier fra til en voksen hvordan du har det. Jeg håper også veldig at du snart får det bedre.

Ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier ung.no

Besvart: 4.9.2025