Jeg har hatt de to verst årene i mitt liv.....

Hei kjære deg!

Takk for at du skriver til oss og forteller til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du ikke har det så bra og at du bærer på mye inni deg helt alene! Det kan føles både ensomt og vanskelig ut vil jeg tro!

Det du sier er at du aller mest har lyst til å trøst av mammaen din. Det er en helt naturlig reaksjon når vi ikke har det så bra. Vi kan alle trenge trøst uavhengig av alder og det er alltid godt at noen kan si at dette går bra.

Det at moren din ikke helt forstod det du forsøkte å formidle gjennom kuttene dine trenger ikke bety at hun ikke bryr seg om deg! Det gjør hun helt sikkert og det er dessverre ikke alltid så lett for de rundt oss og vite hvordan vi har det

Du er i en alder nå hvor det skjer mye med deg. Det å være ekstra sårbar og usikker på seg selv er en del av det å finne sin identitet. Det er ikke uvanlig at man sammenligner seg mer med andre og at man ofte kan tenke at andre er bedre enn en selv. Dette stemmer jo selvsagt ikke men hjernen vår tror på den informasjonen vi gir den. Når vi tenker negativt om oss selv så får vi negativt selvbilde.

Det å skade seg selv er en måte og få ut en indre smerte på. Det gjør at man kan føle seg litt bedre eller føle noe. Når vi gjør det så skiller kropp og hjerne ut et eget smertestillende og man føler seg litt bedre. Men dessverre så varer ikke dette så lenge og man får lyst til å skade seg igjen.

Mitt aller beste råd til deg er å snakke med mammaen din om det du sier til oss. Mammaen din har også vært ung og kanskje hun forstår mer enn du tror. Selv om du har det vondt og vanskelig så er du ikke alene! Men det kan kjennes ensomt ut og gå med alt helt selv.

Vi vet at det hjelper å snakke med noen. Jeg vil også oppfordre deg til å snakke med helsesykepleier igjen når skolen er i gang igjen.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Håper du får det bedre snart! Du er god som gull.

God klem til deg.

Hilsen psykiatrisk sykepleier