Jeg er ikke glad i kroppen min i det hele tatt.

Jente, 13

Jeg går i sjuendeklasse, starter i åttende til sommeren. Jeg er slank, og har aldri slitt med tanker om kroppen min før sjuende. Jeg føler at armene mine og bena mine er alt for tynne. Jeg er ikke glad i kroppen min i det hele tatt, og jeg er også veldig misfornøyd med tennene mine. (som jeg også har fått flere kommentarer på) Jeg har fått flere kommentarer som en gutt som sa: "Du er så j*vlig tynn, få i deg litt mat" og jeg fortalte til læreren min at jeg var veldig usikker på kroppen min og hadde det ikke bra, og hun virket som hun forsto, og så i en gymtime etter jeg hadde fortalt henne det, spilte vi kanonball. Jeg var den eneste igjen som ikke var tatt på laget og jeg var fornøyd og glad fordi jeg klarte å dukke unna flere baller. Da ropte hun så hele klassen hørte det "Ja, sånn er det å være tynn som en strek!" Jeg driver også med selvskading av og til, og har selvmordstanker. Vær så snill, hjelp. Jeg har ikke snakket med foreldrene mine om dette, og det er ikke et alternativ.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til oss i ung.no. Vi er her for deg!

Jeg forstår at du har det vondt. Du har et anstrengt forhold til egen kropp og utseende, og plages mye med det i hverdagen din. Det har blitt såpass alvorlig nå at du også har startet med selvskading og har fått selvmordstanker. Det er bekymringsfullt.

Det er viktig at du søker hjelp nå. Du skal ikke ha det sånn og forsøke å håndtere det helt på egenhånd. Det blir for vanskelig for deg!

Jeg vil be deg om å gå til helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe for at du skal få det bedre med deg selv og sammen med andre. De kjenner til flere gode hjelpeteknikker, som jeg tror du vil ha nytte av nå og fremover. I tillegg vil de vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helse i kommunen eller fra BUP.

Det er nok lurt å snakke litt med mamma og pappa. De må vite at du har det vondt, slik at de kan være ekstra gode omsorgspersoner for deg og gi deg den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger. Du behøver ikke å fortelle alt, sånn med en gang. Men noe bør de vite om strevet ditt, så de kan passe godt på deg. Du skal ikke være alene og ha det så vondt.

Kropp er for mange ungdom vanskelig. Du er ikke alene. Det er vanlig å sammenligne seg med andre og ønske forandringer her og der. Men når tanker og følelser om kropp, utseende og vekt blir overveldende og destruktivt, så er det viktig å ta seg selv på alvor. Det vil være godt for deg å jobbe for å bli mer venn med deg selv, akseptere og bli mer fortrolig med den fasongen du har.

Dessverre finnes det mennesker der ute som kommenterer på kropp, eller som kommer med sleivete kommentarer som kanskje der og da ikke var ment i så negativ retning som det ble oppfattet. For deg nå, tror jeg det vil hjelpe å styrke selvfølelsen, slik at du har bedre beskyttelse og heller lar det prelle av. Si også fra til de voksne dersom det blir veldig fokus på kropp i vennegjengen din eller om kommentarene oppleves som mobbing. Da vil de voksne ta grep og jobbe for at alle er gode med hverandre og aksepterer ulikheter bedre.

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 12.5.2022