Sliter med angst. Vil ikke på konfirmasjonsleir.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg mener at konfirmasjonsleir er obligatorisk, men også at det er mulig å finne løsninger hvis du ikke får det til på grunn av angsten. Snakk gjerne med den som har ansvaret på konfirmasjonsundervisningen. Kanskje du kan gjøre noe annet som erstatning for å være med på leiren? Jeg tror du kan bli konfirmert selv om du ikke blir med på leiren og sikker på at dere kan finne en løsning slik at du kan bli konfirmert.

På den andre siden kan det være at du vokser og opplever mestring om du blir med på leiren og klarer det. Det er slik at unngåelse er det som opprettholder angst, og derfor er det ikke lurt av deg å unngå det du frykter ved å ikke dra på leiren. Ved å utsette seg for det du frykter så kan du får erfaring på at det du frykter ikke skjer og da vil du også få mindre angst og på sikt få det bedre med deg selv.

Du sliter med angst, for et eller annet, som gjør at du gruer deg til konfirmasjon. Din angst er viktig at du får jobbet med for du har behov for å gå på skolen, delta og være sosial med dine venner.

Angst handler om en frykt som kommer innenfra. Du må derfor jobbe med å gjøre det utrygge litt tryggere for deg selv. Hvis du fortsetter å unngå det du er redd for, bekrefter du bare for deg selv at det er farlig og utrygt - dermed fortsetter og forsterkes angsten.

Du må rett og slett øve deg på å gjøre det du har angst for, dempe angsten i situasjonen ved å ha en indre samtale med deg selv som roer deg ned og fortelle deg selv at det ikke er farlig å dra verken på skolen eller i konfirmasjonsleiren.

Mange ganger kan det være vanskelig å få til endring uten hjelp og støtte, så mitt råd til deg er at du snakker med en voksen som du stoler på om hvordan du har det. Da er det lettere å få det bedre. Snakk med dine foreldre og helsesykepleier på skolen der du går. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Når det gjelder angst, uansett hva slags type angst du har, så er det slik at hvis du begynner å rømme ut av angstsituasjoner mens hjertebanken og de ledsagende katastrofetankene er på det sterkeste, så forverrer du angstproblemet sitt slik at det føles enda vanskeligere å møte den situasjonen som utløste angst og ubehag neste gang. Slik kan man havne i en ond sirkel hvor man lever på evig flukt fra angsten. For enkelte blir dette et så stort handicap at du blir forhindret fra å gjennomføre et vanlig dagligliv og gjøre de tingene du har lyst til. Noe jeg leser her at du sliter med når angsten gjør at du ikke klarer å gå på skolen lengre.

Men husk at angst ikke er farlig og det går over av seg selv. Følg med hva som skjer i kroppen din og bli kjent med dine egne reaksjoner. Kroppen din gjennomgår en reaksjon som signaliserer fare, og det som skjer fysisk i kroppen er helt naturlige stressreaksjoner som kroppen er bygd for å tåle. Det eneste som ikke er normalt i denne situasjonen er at det mangler et faremoment. Det at kroppen din signaliserer fare betyr ikke at du er i fare. Det er bare tankene dine som spiller deg et puss når du begynner å tenke at det er farlig å være i en situasjon der panikkanfallet kommer i kroppen din.

Husk at det ikke finnes farlig å være redd og føle angst. Det er fryktelig ubehagelig og slitsomt å ha det slik, men det er ikke farlig. Og heldigvis finnes det flere ting som hjelper mot angst slik at plagene blir mindre. Du kan få mye informasjon ved å kontakte Angstringen Norge, tlfnr. 22 22 35 30, et nettverk av selvhjelpsgrupper for mennesker med angstproblemer. Sjekk her. Jeg anbefaler også at du skaffer deg en mestringsbok om angst som gis ut av Psykiatrisk Opplysningsfond, se denne linken. En annen nyttig bok er "Trange rom og åpne plasser" som er skrevet av psykologene Torkil Berge og Arne Repål.

Dette er nyttig å tenke på når du får sterk angst:
•Du har en normal reaksjon, men i feil situasjon.
*Anfallet er ikke farlig. Du kommer ikke til å miste kontrollen, blir verken gal eller syk.
•Du skal tenke på hva som skjer i kroppen din eller hva som faktisk skjer rundt deg, og ikke hva du frykter skal skje. Du skal la redselen komme og gli over uten å kjempe imot.
•Du skal puste jevnt og rolig med magen. Trekk pusten helt ned til under beltestedet og hold inne 4-5 sek. før du puster langsomt ut igjen. Det hjelper også å puste inn og ut noen ganger i en papirpose.
•Du skal fortsette med det du har holdt på med når anfallet har avtatt.

Snakk med de jeg har anbefalt deg her og vis de det du har skrevet her til oss. Da vil de bedre forstå hva du sliter med og lettere kunne hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv.

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på for det finnes hjelp for alle typer angst.

Mens du venter på å snakke med noen kan du bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte. Du finner andre hjelpetelefoner du kan bruke på denne linken: https://www.ung.no/snakk-med-noen/.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Jeg legger ved noen artikler her til deg og noen selvhjelpsapper/linker som jeg tror kan være til veldig god hjelp for deg. Du kan også ta kurs om f.eks. angst, depresjon og vanskelige tanker og følelser på denne linken : https://selvhjelperen.no/courses.

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no