Det føles som om foreldrene mine bryr seg mer om søsken enn om meg

Hei!

Det er forstålig at du kjenner på sjalusi i den situasjonen du er i med familien din. Sjalusi er ofte et signal om at man savner noe som er viktig. I dette tilfellet virker det som om du savner å føle deg sett og prioritert av foreldrene dine.

Når søsken har utfordringer er det typisk at foreldre bruker mest energi på den som trenger hjelp akkurat da. Det er også typisk at de bruker ekstra med energi på det barnet som er på vei ut av familien og som de kommer til å være mindre sammen med i tiden fremover.

Foreldre kan gjøre dette litt uten å legge merke til hvordan det påvirker de andre barna i familien. Mange ungdommer som er mer selvstendige eller ikke krever like mye, opplever nok dette ekstra mye. De kan på en måte bli usynlige fordi foreldrene tenker at de ikke trenger like mye støtte. Litt sånn du virker å oppleve nå.

Du spør om det er noe du kan gjøre for å stoppe å føle meg som du gjør. Her er noen ting jeg tror kan hjelpe deg:

• Når du merker at du begynner å føle på at ingen bryr seg om deg så kan du spørre deg selv hva du kjenner at du savner. Ofte kan det da handle om at du vil at noen skal bruke tid med deg, spørre hvordan du har det eller vise deg at du er inkludert.
• Videre, så kan du prøve å fortelle akkurat dette til den av foreldrene dine som du kjenner at du har det beste forholdet til akkurat nå. Gjør det på et tidspunkt dere har det rolig og er i godt humør.
• Du trenger ikke kritisere noen ved å si ting som: "dere bryr dere mer om broren min enn om meg". Fokuser heller på dine behov og hvordan dette er er for deg. Si litt om det du savner og vil ha mer av. Da fokuserer du på løsninger og det gjør foreldre ofte mer forståelsesfulle. Voksne vet sjelden at barnet deres går rundt med disse følelsene før de får høre det.
• Har du hyggelige stunder sammen med søsknene dine bare dere tre? Det kan være en fin ting å prioritere fremover. Særlig om de nå som de eldre, har det litt bedre med seg selv enn før. Hvis du får et nærere forhold til søskenene dine så kan dere tre snakke litt om hvordan ting har vært hjemme for dere og du kan få støtte. Forholdet dere i mellom kan være noe helt eget uten foreldrene deres sin innblanding.

Til slutt vil jeg si, at jeg blir også opptatt av at du skriver at du “..ikke vil grine hver gang du tenker på dette”. Betyr det at du ofte gråter over situasjonen hjemme? Det høres vondt ut, det er tungt å gå med slikt alene. Om du ikke får pratet med foreldrene dine eller de fortsatt ikke forstår selv om du prøver, så håper jeg du har andre du kan snakke med som du føler ser deg. Besteforeldre, tanter/onkler eller andre i nettverket ditt. Dra mer på besøk, og bruk mer tid med dem. Da blir det plass til flere gode følelser inni deg<3

Jeg håper dette ga deg noen tips til å få det litt bedre. I tilegg vil jeg oppfordre deg til å lese igjennom de tekstene som ligger ved under her. De handler om å ha søsken med utfordringer og de handler om det å ikke føle seg sett av foreldre, og hva man kan gjøre.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Å ha søsken med en funksjonsnedsettelse

Snakk med foreldrene dine om vanskelige ting

Hvordan få foreldrene dine til å forstå?