Jeg blir kvalm og begynner å gråte pga mye tanker om døden!

Jente, 18

Hei. Jeg har lenge prøvd å tenke at dette er noe alle opplever. Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Jeg vet ikke om dette er alvorlig eller ikke. Jeg kunne f. eks aldri sett for meg selvskading eller lignende. Men hver eneste dag, MINST 10 ganger daglig tenker jeg på mennesker jeg savner og som er døde. Jeg tenker også på at familien min skal dø og jeg blir oppriktig kvalm og begynner å gråte. Dette skjer til og med mens jeg er ute og går tur, da bare begynner jeg å gråte. Jeg får en rar følelse i beina som om jeg er utenfor kroppen min når det skjer. Tidligere har dette kommet og gått. Vørt ille i 10 dager og ingen problemer i 1 mnd. men nå har det vært KONSTANT siden januar. Hva skal jeg gjøre?

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver høres veldig tungt og slitsomt ut å stå i over tid. Når tanker om død, tap og bekymring for familien kommer så ofte som du beskriver, og i tillegg gir sterke kroppslige reaksjoner som gråt, kvalme og en “utenfor kroppen”-følelse er noe man bør ta på alvor.

Først vil jeg si at slike tanker i seg selv ikke er uvanlige. Mange kan få tanker om å miste noen de er glad i, eller om døden, spesielt i perioder med stress eller sårbarhet. Men det som gjør din situasjon viktig å følge opp, er at dette skjer mange ganger hver dag og har vart over lang tid.

Det du beskriver kan passe med at kroppen din går i en slags konstant stress- eller alarmberedskap. Da kan hjernen begynne å “produsere” sterke, påtrengende tanker, og kroppen reagerer som om noe farlig skjer selv om du egentlig bare sitter eller går tur. Den følelsen av å være litt utenfor kroppen kan også komme når man blir overveldet.

At dette har vært nesten konstant siden januar er et viktig tegn på at dette ikke bare er “vanlige tanker som alle har av og til”. Når det påvirker deg daglig og gir så sterke reaksjoner, er det noe du bør få hjelp med.

Det er lurt å kontakte fastlege og forklare akkurat dette slik du har skrevet det her. Fastlegen kan vurdere angst, sorgreaksjoner eller andre tilstander, og hjelpe deg videre slik at du får riktig hjelp.

Det kan også hjelpe å si det til en trygg voksen eller helsesykepleier, slik at du ikke står alene med det. Å bære slike tanker alene gjør ofte at de blir sterkere.

Hvis det skjer i øyeblikket, kan det hjelpe litt å fokusere på noe konkret rundt deg, som føttene dine mot bakken, eller å navngi ting du ser rundt deg. Dette kan dempe den “utenfor kroppen”-følelsen noe.

Hvis dette skulle bli så overveldende at du kjenner at du ikke klarer å være trygg med deg selv, er det viktig å søke akutt hjelp via legevakt 116 117 eller 113 ved nød.

Håper du snakker med noen. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 2.6.2026