Jeg gråter hver kveld og vil slutte med det, hva gjør jeg?

Jente, 13

Jeg har ingen grunn til å gråte. Jeg gråter nesten hver kveld, men ikke tenk at jeg er isolert og deprimert. Jeg er MYE aktiv og sosial. Men eks på kveldene så finner jeg fram øretelefonene og setter på musikk som får meg til å gråte. Jeg gjør mest dette etter det har vært en krangel eller noen har kjeftet på meg. Jeg våkner opp på morgenen med hovnet øyner som svir, jeg vil stoppe å gråte. Men det føles mest ut som en avhengighet å ta frem øretelefonene og høre på musikk mens jeg gråter til det svir og jeg ikke har mer tårer igjen. Jeg har ikke fortalt noen om dette, og det er kanskje det som gjør alt verst. Jeg får ofte mental breakdown. Jeg fikk det i går, jeg mistet pusten men klokken var 2 på natten så jeg måtte være stille mens jeg prøvde å få igjen pusten. Det var en så ekkel følelse. Men bestevennen min er en slags bedreviter som nesten blir sur på meg når jeg forteller hvordan jeg har det litt. Jeg stoler ikke på noen. Jeg vet stoler ikke på neon, ikke helsesøstren på skolen..

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Takk for at du skriver til oss om det du opplever. Jeg synes det er fint å høre at du også har det bra er sosial og aktiv.

Samtidig forstår jeg at du kan bli veldig trist på kveldene og at du får gråte ved å høre på musikk. Dette er en god måte å få ut det som er vanskelig og det er mange som kan kjenne seg igjen i dette.

I din alder og i puberteten er det mye som skjer. Det er stor utvikling i kroppen, men også med tankene og følelsene. Derfor kan noen oppleve at de er mer triste og kjenner at de gråter lettere i denne perioden.

Det er selvsagt ikke godt at du må holde på dette alene og ikke våger å dele det med noen. Jeg forstår at du ikke opplever at det er noe støtte fra din venninne. Jeg vil derfor råde deg til å snakke med noen i familien din eller helsesykepleier på skolen.

Det kan være skummelt å skulle fortelle andre om dette, men samtidig er det en fin måte å få det bedre på. Det kan hjelpe å vite at noen andre kjenner til hvordan du har det. Jeg er helt sikker på at foreldrene dine eller noen andre du bor med vil sette stor pris på at du deler hvordan du har det.

Håper noe av dette kan være til nytte.

Lykke til!

Hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 22.2.2023