Eg har ikkje livet mitt lengre.

Hei,

Så fint at du skriver til oss om hvordan du har det.

Du savner det som var. Samtidig som det også var strevsomt.

Det er noe som gjør at du føler du ikke har et liv, selv om du har venner og mye annet nytt i livet ditt. Det tar tid å tilpasse seg nye situasjoner. Noen takler det godt, andre mindre godt.

De fleste av oss (og spesielt ungdommer) strever litt hver dag. Vi opplever unnskyldninger, dårlige vaner, negative tanker og frykt hos oss selv. Og mange blir heller aldri helt fornøyd med det de gjør, føler at det ikke er godt nok eller at de ikke strekker helt til. Dette kan føre til følelser som utilstrekkelighet, frustrasjon, at ingenting har noen hensikt. Slike tanker og følelser er lite utviklende for motivasjonen din.

Gjør dine gleder små og enkle. Minn deg på de gode tingene i livet ditt og hva som gjør deg glad. Takknemlighet har vist seg å være en kjerneverdi når det gjelder hva som gjør oss lykkelige. Forsøk også å oppretthold et godt forhold til deg selv.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no