Er nesten bare hjemme, det føles ubehagelig og slitsomt ut

Jente, 16

Hei, jeg har opplevd at jeg veldig ofte er hjemme på rommet mitt. Jeg møter vennene mine kun på skolen også kjem jeg hjem og er hjemme nesten hele dag og er på sosiale medier. Jeg kjenner at det begynner å føles litt ubehagelig og slitsomt å bare være hjemme. Jeg har også opplevd at jeg er veldig glad i mat og jeg føler bare at jeg kun får glede av mat. Jeg er egentlig veldig glad i å være hjemme på rommet mitt fordi det er der jeg føler meg trygg. Men det er jo ikke bra å alltid være i komfort sonen. Men samtidig er det vanskelig for meg å gjøre nye ting eller møte nye folk fordi jeg bor i et lite sted så det er ikke så mye å holde på med. Jeg føler bare at jeg bruker opp tenårene mine på å være innestengt på rommet istedet for å gå ut å møte nye folk og finne på morsomme ting. Samtidig så får jeg ofte 2 på skolen og da føler jeg meg bare mer som en taper som sittet hjemme og ikke har noe som helst å gjøre. Livet mitt føles bare så tom ut akkurat nå. Jeg vil ikke vente lengre.

Svar

Hei!

Så fint at du skriver til oss i ung.no om dette! Vi er her for deg!

Jeg skjønner godt at det føles litt ubehagelig og slitsomt å være så mye på rommet, det er godt for oss alle å få impulser fra andre og opplevelser. Det er sant som du sier at det ikke bare er bra å være i komfortsonen, og jeg vil utfordre deg på å gå litt mer ut av den selv om jeg forstår at det er færre muligheter på et mindre sted.

Et godt tips kan være å prøve ut organiserte aktiviteter av noe slag. Det kan både føles litt tryggere når du skal ut av komfortsonen og er en fin arena for å bli kjent med nye mennesker. Mange vennskap starter i organiserte aktiviteter.

Det kan for eksempel være et idrettslag, et kor, et politisk ungdomsparti eller hva som helst annet du kan tenke deg og som er tilgjengelig i nærheten av der du bor.

Hvis det blir vanskelig for deg å bryte det trygge kan det være godt å snakke med noen om det. Da kan du gjerne ta kontakt med Helsesykepleier på skolen.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg masse lykke til! Stå på!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse

Besvart: 8.5.2025