Er «bottle up emotions» faktisk en greie?

Jente, 14

Så jeg som en ungdom har veldig mange følelser så klart. Og jeg har aldri vært noe serlig god til å vise hva jeg føler? Og jeg holder oftest alle følelsene mine inne, men så plutselig ut av ingen steder så begynner liksom kroppen min bare å sprekke av emosjoner, jeg blir trist og følsom også blir jeg bare deppa kan man si i en liten periode også går alt ‘bra’ igjen. Jeg vet ikke hvorfor kroppen min gjør sånt. Er det normalt liksom? Eller er det noe jeg burde snakke med noen om? Jeg pleide før å selvskade for noen år siden og det hadde vart fra alder 11 til 14 men så gikk det bedre etter hvert dette året. Og det var liksom de periodene kroppen min sprakk av emosjoner at jeg selvskada. Og jeg vet ikke hva jeg burde gjøre egentlig lenger pga disse følelsene som aldri kommer ut unntatt på et lite tidspunkt der det bare sprekker. Har hørt at noen kaller det å bottle up emotions, men jeg vet ikke hvis det faktisk er en ting? Og jeg har aldri møtt noen som føler det samme som meg før.

Hei,

Så fint at du tar kontakt med oss som jobber i ung.no og forteller hvordan du har det.

Det du beskriver gir mening og det du kaller for «bottle up emotions» er faktisk en greie. Når man ikke viser eller snakker om følelsene man har så forsvinner de ikke, men de lagres i kroppen som stress og spenninger. Det blir som å legge lokk på en gryte som er under oppkoking. Til slutt blir trykket så stort at lokket faller av. Det samme skjer med følelsene våre. Dersom vi hele tiden trykker de ned vil de på et eller annet tidspunkt bruse over. Man er kanskje ekstra sårbar for dette i ungdomsalderen fordi følelsene er ekstra intense i denne perioden.

Du forteller at du tidligere har selvskadet for å håndtere overveldende følelser. Jeg er glad for at du ikke lenger tyr til dette når ting blir for intenst. Selvskading er en lite hensiktsmessig måte å håndtere følelsene sine på og vil kun føre til større vansker på sikt.

Det er viktig at du får lettet på trykket med jevne mellomrom slik at det ikke hoper seg og opp for deg slik som det gjør nå. Jeg synes du har startet bra med å skrive dette til oss. Kanskje du kan fortsette å skrive litt. En slags dagbok der du skriver litt hver dag om hvordan du har det og setter deg som mål å dele en ting i uken med enten en forelder, søsken eller venn.

Husk at du alltid kan ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjon for ungdom. De er gode på følelser hos ungdom og kan gi deg gode råd og god støtte.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 17.8.2026