Jeg selvskader, men tør ikke å få hjelp. Jente 13

Hei!

Ja, så fint at du skriver til oss, det er vi glad for. Og du skriver absolutt ikke for langt, det er helt passe!

Jeg skjønner godt at det har blitt for mye for deg nå. Du forteller om problemer med både foreldre, krangling, venner, og den skumle eksen. Det må være skikkelig vanskelig å være deg nå, jeg føler med deg. Dette fortjener du ikke<3 Husk at det ikke er din skyld at foreldre krangler eller at eksen din er skummel mot deg. Du bør beskyttes mot dette videre nå, for kroppen blir syk av å være i alarm-beredskap (pga sinne og krangling og skumle mennesker) hele tiden, slik jeg kan tenke meg at kroppen din er nå.

Jeg syns det høres ut som begeret ditt rett og slett har "rent over", da er det ikke rart at trangen til å selvskade kan komme. Det kan føles som en lettelse der og da: om alt er bare kaos i hodet og i følelsene og man ikke vet hva man skal gjøre, så er liksom det å skade seg selv fysisk en konkret ting som gjør at man holder fokus. Jeg vet ikke om du kan kjenne deg igjen i at det blir sånn for deg? Det er forståelig at du selvskader, men det er likevel farlig og jeg blir bekymra for deg. Jeg vil så gjerne at du skal finne bedre måter å håndtere problemene du har nå, på.

Så hva gjør du nå? Jeg tenker at du rett og slett må gå tilbake til helsesøster og prate med henne igjen. Du kan godt si at det var vi på ung som ba deg om det, hvis det gjør det lettere, med tanke på at du egentlig ikke tør. Du har vært modig og turt å skrive inn her til oss. Nå skal du være like modig og gå tilbake til helsesøster.

Husk at hun som har en sånn jobb, er vant til mye og hun lar seg ikke "vippe av pinnen". Hun har snakket med en hel haug med ungdommer og hun vet masse om både familieproblemer, venneproblemer og ikke minst selvskading. Hun vil forstå godt om du forteller til grunnene til at du har selvskadet og hun vil ikke dømme deg! Hva sier du, er det ikke verdt et forsøk? Sammen med helsesøster kan du finne ut hvor det er god hjelp for deg, om det er flere andre som skal komme på banen. Helsesøster kjenner systemet og hjelpeapparatet der du bor. Ingen kan klare å stå alene i en slik situasjon som den du beskriver her, så vær grei mot deg selv nå og be om hjelp.

Hvis du ikke vil snakke med den samme helsesøsteren som du gjorde før, så kan du istedenfor gå på din lokale helsestasjon for ungdom. Der jobber det gjerne andre helsesøstre og i tillegg lege og psykolog som kan masse om ungdomsproblemer. I tillegg er det gratis og man trenger ikke ha henvisning. Man trenger heller ikke si ifra til voksne før man går dit.

Det viktigste er altså at du ber om hjelp fra en voksen fagperson nå. Jeg syns du er kjempemodig som setter ord på det du står i nå og jeg håper det vil bli bedre om du tør å si ifra.

Jeg vil i tillegg at du leser denne teksten om selvskading, for å forstå mer og å finne flere mulige måter å hjelpe deg selv på. Jeg håper at ved å få mer hjelp fra fagpersoner som skjønner situasjonen din, så kan også foreldrene dine få tilbud om hjelp til sine problemer, slik at de klarer å være de trygge voksne for deg som du fortjener å ha. Ingen barn skal behøve å vokse opp med vold og sinne og krangling. Det er ødeleggende og utrygt.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Vi på ung heier på at ungdommer tør å oppsøke hjelp når de har det vondt for vi vet at det hjelper og at ting kan bli bedre. Heia deg! Og skriv gjerne til oss igjen om ting vi rådet deg til ikke funka og du trenger andre råd. Lykke til.

Vennlig hilsen

familieterapeuten



Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no