Jeg er redd for at fastlegen min ikke tar meg seriøst

Jeg føler meg trist, lei, sliten, nedfor. Jeg bor fortsatt hjemme, familiedynamikken er ikke bra. Jeg tror jeg har autisme, jeg hater blant annet forandringer og vil ikke flytte hjemmefra. Jeg jobber ekstremt mye, men mistrives på arbeidsplassen, men jeg vil ikke bytte jobb. Når jeg er stressa, som er veldig ofte, kan jeg i perioder begynne å høre stemmer, noen ganger på dagen (men oftest når jeg skal legge meg). Mamma og pappa krangler mye, jeg tror hun er alkoholiker. De skal skille seg. Min opplevelse av velvære avhenger av hva andre føler om meg. Jeg klarer ikke å snakke om følelsene mine til noen andre enn kjæresten min. Hjemme snakker vi ikke om psykisk helse i det hele tatt, og jeg føler at mye av rådene jeg får av kjæresten, samt de på nettet, er tull og tøys (jeg føler ikke de kan hjelpe meg). Jeg er redd for å ikke bli tatt alvorlig av legen min, men jeg vet jeg trenger seriøs hjelp. Problemet er at jeg ikke kan si; jeg er deppa på grunn av "a, b, og c".