Hvorfor føler jeg meg sånn her?
Jente, 15
Hei. Første gang jeg hørte om 22. juli så var jeg veldig ung. Jeg så på YouTube bloggere og fikk plutselig opp en video av en blogger som hadde vært på utøya. Jeg var jo så ung, så jeg ble veldig påvirket. Jeg fikk ikke sove, og fikk bare masse bilder i hodet som om jeg var der selv. Det ble verre når jeg fikk sosiale medier. Da fikk jeg masse videoer (helt uskyldige kondolerings-videoer) opp hver 22. juli. Og år etter år gjentok det seg. Den dag i dag knyter det seg i magen allerede flere uker før 22. juli, og det varer lenge etter. Jeg får «flashbacks» (om man en gang kan kalle det det) og jeg blir helt tung i juli. Jeg kunne snakket med mamma og pappa om det, og de ville sikkert forstått og støttet. Men jeg føler meg så teit. Hvorfor skal jeg liksom få sympati når jeg ikke en gang husker 22. juli? Spørsmålet mitt er egentlig bare: hva kommer alle disse følelsene mine rundt 22. juli av? Hvorfor føler jeg meg sånn her?
Svar
Hei,
Så fint at du tar disse følelsene på alvor, ved å skrive til oss i ung.no
Selv om 22.juli ikke var "ditt" traume, så har du følt så sterkt og dypt, og satt deg inn i den grusomme dagen, i så stor grad, at det nesten føles som ditt traume.
Det kalles sekundær traumatisering. Hjernen din reagerer som om du selv har vært utsatt for noe farlig eller overveldende.
Det innebærer at du selv kan få flashbacks eller påtrengende mentale bilder, problemer med søvn, uro/angst, nedstemthet og spenninger i kroppen.
Det er viktig at du snakker med noen om hvordan du har det og hvor hardt du har blitt rammet av sekundær traumatisering.
Det er også viktig at du ikke engasjerer deg så mye i disse videoene, chattene, nyhetene og bildene knyttet til 22.juli. Prøv å si til deg selv at dette ligger i fortiden. Det er ikke nåtid og heller ikke fremtid. Det som har skjedd, har skjedd, og skjer ikke lenger. Du trenger ikke være redd.
Gi deg selv lov til å ha det bra. Skill mellom hva som er ditt og hva som er andres opplevelser, historier og erfaringer.
Skriv gjerne ned tankene dine, så kan det hjelpe til å skille mellom ditt og andres.
Du trenger absolutt ikke å føle deg teit eller dramatisk. Det er ikke uvanlig å ha det sånn som du beskriver, og det sier egentlig bare positive ting om deg. At du er veldig empatisk og følsom, som jo er gode egenskaper.
Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.
Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!
Vennlig hilsen
Psykiatrisk sykepleier i ung.no
Besvart: 8.8.2025
Vi har valgt ut dette for deg
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
