Moren min har sinneproblemer. Hvem kan jeg snakke med, hva kan jeg gjøre?

Gutt, 19

Det har vært mye krangling hjemme hele livet mitt (19 år). Moren min har sinneproblemer og er ekstremt hårsår. Det er alltid noe hun er opphengt i, og som oftest går det ut over de rundt henne (ikke bare meg). Hun er irrasjonell, har vrangforestillinger og lever i sin egne lille boble. Hver gang noen sier noe hun ikke er enig i eksploderer hun. Og hvis det er «stilletid» skaper hun sine egne problemer. Det er ALLTID noe. Jeg har blitt redd for å snakke og det er flere ganger jeg har reist hjemmefra pga. krangling. Faren min nekter å adressere problemet. Han snakker alltid om kommunikasjon og at (man ikke kan endre noen andre en seg selv). Den store konflikten er at jeg ikke klarer å forholde meg til hun. Det føles som om uansett hva jeg gjør så skal hun finne noe å hakke på meg for. Det er veldig vondt å bli fortalt at man bare kan endre seg selv når jeg ikke har gjort noe galt. Hvem kan jeg snakke med? Hva kan jeg gjøre? Vil ikke kutte kontakten men er vondt for meg å omgås de.

Hei!

Dette høres virkelig ikke hyggelig ut og jeg skjønner at du er opprørt. Moren din virker å ha store vansker ettersom hun oppfører seg som hun gjør. Du bruker sterke ord, som at hun “eksploderer”, har “vrangforestillinger” og ikke minst det at du har blitt redd for å snakke. Hun virker ikke å forstå hvordan det er for familien når hun blir så sint. Men uansett hva som er hennes problem, så er det ikke greit å la det gå ut over dere. Moren din har ansvar for å oppføre seg på en måte som ikke blir skremmende for resten av familien. Det er heller ikke barnas ansvar å roe ned foreldre.

Faren din sier at du bare kan endre deg selv for å bedre situasjonen. Det mener jeg at ikke stemmer. For det er ikke du som har ansvaret for at dere har konflikt hjemme. Du kan så klart ta ansvar for å styre dine egne reaksjoner og grenser, men moren din har ansvar for sin oppførsel og faren din for sin. Og ettersom de er de voksne, har de et større ansvar enn deg! Dette er ikke din feil!

Du spør hvem du kan snakke med.

Jeg lurer først og fremst på om det finnes andre i din utvidede familie som kjenner dere og situasjonen? En besteforelder, tante/onkel eller noen venner av dere? Kan du si ifra til en av dem og be dem snakke med mamma og/eller pappa for deg? Det kan oftere være lettere for foreldre å forstå alvoret dersom en annen voksen presenterer det for dem. Samtidig kan du kanskje også be om å få komme mer på besøk til det familiemedlemmet du snakker med. Da kan du få sjansen til en pause.

Et annet alternativ er at du ringer til et familievernkontor og ber om samtale. De som jobber der er vant til å snakke med familier der det er mye sinne og de kan veilede foreldre. De kan også veilede deg med tanke på hva som vil være god kontakt å ha for dere videre. Familievern er et gratis og bra tilbud som finnes over hele landet. Les mer i linken for å finne ut hvordan du tar kontakt.

Hva kan jeg gjøre? spør du og.

Jeg skjønner at du ikke vil miste kontakt helt. Se derfor om du kan snakke litt mindre med henne når dere er hjemme og trekke deg litt mer unna da, parallelt som du tar initiativ til å finne på noe dere kan gjøre utenom huset. Enten bare dere to eller hele familien. Det er vanskeligere å krangle når man gjør noe hyggelig sammen utenom husets fire vegger. Kanskje kan det skape noe fint? De fleste har noe de liker å gjøre sammen. Det trenger ikke være så lenge av gangen. En tur på butikken, spille et spill, se på kino, besøke en slektning, eller lignende.

Og neste gang mamma blir sint, så fortsett å beskytte deg selv ved å sette tydelige grenser. Et eksempel på å sette en grense er at om du merker at en krangel er på vei eller hun oppfører seg urimelig så sier du rolig til henne at du ikke ønsker å snakke med henne nå. Du kan si at dere heller kan prate når ting er rolig, og så trekke deg vekk fra situasjonen. Gå på rommet ditt eller helt ut. Det er ingen vits i å forsøke å overbevise moren din om at hun er sint eller urimelig, da blir det gjerne bare mer diskusjon. Det er bedre å trekke seg unna sånn som det virker at du har gjort før.

Videre så tenker jeg du bør vurdere å flytte ut. Du er jo gammel nok. Kanskje blir kontakten mellom deg og moren din bedre dersom du får litt flere pauser fra hverandre og ikke bor i samme hus? Dere mister ikke nødvendigvis kontakten da, men du kan roe det litt ned for en periode. Det er helt lov.

Les i så fall mer her om det å flytte for seg selv og hvordan man kan få det til både praktisk og økonomisk.

Håper dette var til hjelp. Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 17.9.2026