Jeg blir stressa i sosiale sammenhenger

Hei,

Jeg forstår veldig godt at dette er vanskelig for deg.

Det å gå rundt og være nervøs for hva andre kan tenke og overtenke alt mulig, er slitsomt og svært begrensende. Kanskje legger du begrensninger på deg selv, hva du kan og ikke kan gjøre? Da blir du veldig ufri.

Det er mange grader av sosial angst, og de fleste av oss har litt av det, noen har mye og store begrensninger i livet. Det handler om vår frykt for å bli negativt vurdert av andre.

Det er viktig å gjøre noe med det på et tidlig tidspunkt, slik at du ikke får enda flere begrensninger i livet ditt.

Spør deg selv i de situasjonene du er redd for, hva du egentlig er redd for? Hvis svaret er at du er redd for å bli kritisk vurdert av andre, at de skal tenke negativt om deg, så bør du spørre deg selv om hvor viktig det skal være og hvor mye du skal la det ødelegge for deg?

Hvis du etterhvert klarer å tenke om deg selv at du er bra nok, og godta deg selv med de feil og mangler du har (vi er alle uperfekte!), så vil mange av de utfordringene du beskriver fikse seg selv.

Du har fått mange råd om å snakke med noen, men er redd for hva de kan tenke om deg. Husk at helsesykepleier på skolen snakker med ungdom om dette ganske ofte og vil ikke tenke noe negativt om deg fordi du har slike tanker. Det er veldig vanlig, spesielt hos ungdom.

Det å snakke med noen er et valg, selv om du er redd, kan du likevel velge å gjøre det. Slik er det med andre ting også, selv om hodet sier nei, kan du med kroppen likevel ta andre valg. Og det er lurt.

Det er litt utenfor komfortsonen din, at du utvikler deg og lærer. Dette trenger du. Unngåelse skaper bare mer unngåelse og begrensninger.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no