Sliter veldig med selvmordstanker og tørr ikke si ifra til noen.

Jente, 15

hei. sliter veldig med selvmordstanker for øyeblikket (den siste uka) vet ikke hva jeg skal gjøre, tørr ikke å skulle si fra til noen fordi det er vanskelig å få sagt det eller at dem ikke tek det alvorlig nok. Redd dem ikke vil ta det seriøst. Jeg har hatt flere selvmordsforsøk før (noen måneder sida sist gang) vil bare dø, men vil samtidig at jeg skal få sagt det så jeg får bedre hjelp. Har vært i bup i noen år no. Har også trangen til å stikke av bare for å få dem til å se at det er vanskelig for øyeblikket. Hva kan jeg gjøre?

Svar

Hei,

Så fint at du skriver til oss og prøver å finne ut av hvordan du kan få bedre hjelp.

Jeg forstår godt frykten din for at de ikke skal ta det på alvor, når det er noe som er så sårt og viktig for deg. Men det er en sjanse du bare må ta. Mest sannsynlig blir det tatt på alvor, men du kan ikke vite det sikkert før du sier det.

Du ønsker å bli sett og forstått når du har det vondt og vanskelig, det er forståelig og det fortjener du. Men for andre rundt deg, som ikke er tankelesere, så er du nødt til å sette ord på hva du trenger. Øv deg gjerne på å si de ordene og fullfør setningene "jeg trenger fra deg..." eller "jeg trenger at du forstår meg/støtter meg/ser meg/er der for meg/tar meg på alvor/viser at du er glad i meg..." Kanskje kan du skrive det ned og gi det til de som du ønsker at skal være der for deg og ta deg på alvor.

Det er mye bedre at du setter ord på hva du trenger, istedet for å skade deg selv eller stikke av. Det ville vært utrolig synd om du tar livet ditt før noen har mulighet til å gi deg riktig og god hjelp.

Husk at i bup så er de vant til å høre fra de som har det vondt at de også har selvmordstanker. De trenger å få vite det og det gjør også dine nærmeste, foreldrene dine.

Jeg krysser fingrene for deg og har tro på at du klarer det!

Sender deg masse god energi og styrke!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 15.5.2022