Hvordan snakker jeg med pappa om det som skjedde?

Hei

Takk for at du deler dette med oss på Ung.no. Dette høres vondt og vanskelig ut for deg. Spesielt den episoden du beskriver med pappaen din høres ekstra sårende ut. Jeg forstår godt at du følte deg lite forstått og at det var vondt at han sa det han sa. Å bli dratt ut av senga og ropt på når du allerede hadde det vanskelig det er ikke en god måte å bli møtt på, og ikke det du trengte!

Foreldre kan oppleve at de synes det er vanskelig å møte barna sine når de har det vanskelig. Jeg sier ikke det for å forsvare ham men mer for å forklare hans reaksjon. Det kan være at han gjenkjente noe av det han selv opplevde da han var ung og at det gjorde ham redd noe som igjen førte til at han ble sint.

Jeg tenker det er viktig at du snakker med pappaen din om dette. Egentlig er det slik at han bør ta det opp med deg men om han ikke allerede har gjort det så foreslår jeg at du tar det opp med ham.

Velg et rolig tidspunkt. Ikke når noen av dere er stresset, på vei ut døra eller i en krangel. Et tidspunkt der dere begge har tid og ro gjør det lettere å snakke godt sammen.

Start gjerne med hvordan du hadde det, ikke med hva han gjorde galt – for eksempel: «Pappa, jeg vil fortelle deg at jeg hadde det veldig vondt den morgenen. Jeg følte meg ikke sett.» Det er lettere for en forelder å ta inn enn om det føles som en anklage.

Dersom du synes det er vanskelig å ta opp med pappa, eller han ikke forstår, så anbefaler jeg deg å snakke med en annen voksen om denne situasjonen og også om hvordan du har det på skolen. Det er mye for deg å bære alt dette alene! Jeg råder deg til å snakke med helsesykepleier på skolen som er vant til å snakke med ungdom som har det vanskelig. Det hjelper å dele og kanskje kan du får noen gode råd og verktøy for hverdagen din.

Håper dette var til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier