Pappa er helt sykt imot skeive folk.

Hei.

Jeg forstår godt at du er fortvilet. Det er veldig vondt når de aller nærmeste ikke gir den støtten, tryggheten og kjærligheten som du skal og bør.

Ut fra det du beskriver, så virker det som det ikke nytter å prate med pappa om det å være skeiv. Du beskriver han som ganske så låst i sin egen overbevisning, og da er det kanskje ikke verdt å investere mye kraft i å prøve å nå inn til han og utvide forståelsen hans. Du blir kanskje bare veldig skuffet og mer lei deg.

Det er godt du har mamma og dine nærmeste, og jeg håper de støtter deg og gir deg det du trenger nå av god støtte og omsorg. En tanke jeg sitter med, er om kanskje mamma kan snakke litt med pappa om hvordan du har det. Hun behøver nødvendigvis ikke fortelle om din legning, men heller mer om at du har det ganske tøft nå og trenger noe annet enn det han tilbyr når du er der.

Du er over 12 år, så det betyr også at du selv kan velge når og hvordan du vil ha fordelingen mellom dine to hjem. Det kan være forventninger om hvordan det skal være fra foreldrene dine, men det er du som bestemmer og som har rett til å velge slik du tenker er det beste for deg.

Jeg lurer også på om det kan være godt for deg å ha noen å snakke med nå. Noen utenfor familie og venner. En som kan hjelpe deg med å sortere tanker og følelser, og som kan jobbe for at du føler deg mer på plass inni deg og styrket.

Jeg vil oppfordre deg til å gå til Helsestasjon for ungdom. De har åpent nå i sommerferien og kan tilby støttesamtaler over tid. De vil også vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helse eller BUP. I tillegg kan du få litt hjelp med hvordan du kan snakke med pappa om hvordan du har det. Det tror jeg vil være bra for deg!

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen