Jeg føler meg stuck

Hei!

Så fint at du sender inn spørsmålet ditt her til oss i ung.no.

Det er mange som synes det å tilpasse seg korona og tiden under, og etter de strenge restriksjonene har vært vanskelig. Kanskje spesielt for ungdommer som er i en periode av livet med større sårbarhet og mye endringer og ting som skjer på kort tid. Fritidsaktiviteter og kontakt med andre ble begrenset, og det har vært krevende for mange å komme på plass igjen etterpå, med å bli aktiv og sosial igjen. Dette er du ikke alene om å ha kjent på!

En utvikler seg i rykk og napp og på ulike områder. Det kan være skremmende og ubehagelig å kjenne på at jevnaldrende "løper fra en" på noen områder, f.eks det å drikke alkohol og feste. Men det er også helt greit og normalt å ikke ønske å drikke eller feste på din alder! Det er lett for at en kjenner på at "alle andre" gjør det, men det stemmer altså ikke. Det er gode grunner til at det ikke er lov å servere eller selge alkohol til de som er under 18 år, (men altså ikke forbudt å drikke), fordi det er gjort en vurdering modenhet og alder. Det er forskjellig når en kjenner at en har lyst til å prøve å drikke alkohol. Noen ønsker overhodet ikke å drikke alkohol og tar helt avstand til det gjennom livet og det er også helt ok! Det er ingen ting å haste med å drikke alkohol, og du bør ikke drikke fordi du kjenner på et slags gruppepress eller forventning om det. Sannsynligvis er det en god del rundt deg som kan kjenne på det samme, men som ikke har snakket åpent om det.

Om du kjenner at det er ubehagelig at venner drikker, kan du forsøke å snakke med dem om det, og spørre om å finne på ting uten at alkohol er involvert?

Vi alle trenger en balanse mellom forpliktelser (som skole/lekser/husarbeid f.eks), gledesfylte aktiviteter og sosiale treff, samt hvile. Hvor det er for lite eller for mye av en av disse, kan det skape mistrivsel. Er det slik at det er lite gledesfylte aktiviteter i hverdagen din nå? Hvilke ting er det du liker best å gjøre, er interessert, eller som du tidligere har syns vært gøy, eller har tenkt på at du ville prøve? Kanskje kan du ha en liten brain-storming med deg selv med ulike alternativer, eller google hvilke tilbud som fins der du bor?

Det kan også være til hjelp å snakke med noen rundt deg om hvordan du har det. Vanskelige tanker og følelser vokser gjerne når en bærer på dem uten å dele dem, og det kan være en lettelse å få satt ord på dette og få støtte og innspill fra andre. Du kan snakke med både venninner som du stoler på, foreldre eller andre voksne i familien, helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom. Dersom en kjenner at en har det tungt over tid, kan noen også ha nytte av samtaler med psykolog. Du kan isåfall snakke med helsesykepleier, eller fastlege om hvilke oppfølgingstilbud i kommunen ev. i BUP som kan passe best for deg.