I det siste har eg begynt å kjenne på depresjon, sinne, ensomhet

Hei du

Det høyres ut som det er litt mykje på ein gong og at du kjenner at det er vanskeligare å regulere følelsane dine enn før.

Du bruker sjølv ordet "depresjon" og då tenker eg at det høyres ut som at du tenker at du er lei deg og frustrert over noe. Du forteller for eksempel litt om einsomhet. Det er vondt å kjenne seg einsam. Mange kan kjenne ekstra på dette når det er sommarferie fordi dei vanlege rutinene med skule og fritidsaktivitetar er vekke og ein føler kanskje at "alle andre" gjer kjekke ting.

Du blir sint på dei rundt deg når det høyres ut som at du egentlig er mest lei deg og fortvila. Du kan se litt og øve deg på å kjenne etter og lære om ulike følelsar på Følelseskompasset. For eksempel inne på "Lære om følelser" så kan du lese og se på film og primær- og sekundærfølelsar der det handler om kva som er den underliggande følelsen (f.eks tristhet) og kva som er følelsen ein uttrykker (f.eks sinne).

Når ein har det vanskelig er det fleire ting som kan hjelpe. Det er ekstra viktig å ha gode rutiner slik at kroppen din får det den treng. Då meiner eg det å få nok og ofte nok mat, få nok søvn og å få litt frisk luft og fysisk aktivitet kvar dag. Det er også lurt å prøve å sette ord på korleis du har det til dine nærmaste - og då er det best å gjere det i "fredstid" - altså før du har blitt sint.

Det kan også vere godt å snakke med noen utenfor familien. Enten kan du chatte/snakke med Kors på halsen, du kan også ta kontakt med Helsestasjon for ungdom der du bur eller eventuelt fastlegen. Hos fastlegen kan du forteller korleis du har det og det går også an å ta blodprøver o.l for å sjekke at alt er OK med vitaminer og slikt og at ikkje dette bidrar til at du er meir lei deg og frustrert.

Det er også slik at det å vere på den alderen du er i fører til mange endringar i kroppen, pubertet osv og det går utover humøret i mange tilfeller. Hormoner kan føre til humørsvingningar og det er også slik at ein er i ein overgang frå barn til ungdom der ein kanskje blir meir sjølvbevisst, prøver å finne ut av sin veg vidare i livet med familie, vener ++. Dette kan vere strevsomt i seg sjølv og det vil ikkje vare at du skal ha det så "turbulent" i følelseslivet.

Eg ønsker deg berre det beste og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen