Beskriver en angst for framtiden og for å miste noen hun er glad i.

Hei

Det du beskriver å slite med kan minne om en angsttilstand. Du har angst for framtiden og angst for å miste noen du er glad i. Jeg kan ikke diagnostisere deg her over nettet men det jeg kan si til deg er at dersom du snakker med noen kan du få hjelp til å finne ut hva det er du sliter med av angst og du kan få hjelp slik at du får det bedre med deg selv.

Angsten blir ofte sterkere av at personen holder dette for seg selv. Den øker liksom i omfang på denne måten. Det å få satt ord på dette til en person som ikke blir like engstelig selv, er derfor med på å hjelpe ungdommen til å få noe mer distanse til problemet.

Jeg har lyst å referere en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen. Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.

Døden og framtiden er noe alle kommer til å oppleve. Døden kan ikke forhindres. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden. Den kommer en gang uansett. Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på døden og framtiden, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på døden eller tenke masse på døden og framtiden, da dette ikke er noe du får gjort noe med! Det som skjer det skjer. Og det kan du ikke gjøre noe med.

Jeg synes du skal snakke med helsesykepleier om det du sliter med. Du treffer helsesykepleiere enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for deg. Sankk gjerne også med fastlegen din og dine foreldre. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Jeg legger ved noen artikler her til deg. Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Ønsker deg masse lykke til videre! God Jul!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no