Følelsene mine er skrudd av eller dempet men jeg kan bli sint.

Hei, jente på 19 år!

Jeg skulle gjerne hjulpet deg med å finne ut hva som foregår inni deg men det er ikke så lett å finne ut av det over internett. Det høres ut som du bærer på mye som du kunne trengt å snakke med noen om. Jeg skal forsøke å gi deg noen gode råd på veien og formidle litt generelle råd/innspill uten å kunne vite hva som er tilfelle i din situasjon.

Noen som har det som du har det nå vil kjenne seg igjen i at de er inne i en depresjon. Det er litt ulikt hvordan en depresjon "oppfører seg" fra person til person. Noen bli mer irritable/sinte/kort lunte enn å klare å få tilgang til tristhet og sårhet. Det er også vanlig å kjenne seg mest tom/tiltaksløs uten at det er noen spesielle følelser å sette ord på. Det at du sliter med å dusje og å lage ordentlig mat sier noe om at du har det tungt.

For andre så kan det handler om at man føler seg overveldet av livet sitt "her og nå" (f.eks er utbrent, kjenner at man har "møtt veggen") eller har mange vonde opplevelser i bagasjen som man bærer på alene og dermed må "stenge av" kroppen/følelser fordi det er så mye å kjenne på.

Andre igjen har kanskje en tung periode uten at det er så lett å sette ord på akkurat hva det kommer av - dette er også helt vanlig og menneskelig. De fleste vil ha en eller flere tunge perioder i livet sitt av ulikt omfang.

Det er lurt å oppsøke noen for å utforske ditt indre liv dersom du kjenner behov for det. Da kan du enten gå til fastlegen din for vurdering og hjelp. Der kan du få henvisning videre ved behov. Det er også mulig å oppsøke ulike psykiske helsetjenester i kommunen din - hva som eksisterer av tilbud er litt avhengig av hvor du bor. Dersom du bor i noen av byene der de utdanner psykologer (Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø) kan du også selv ta kontakt med universitetet for å be om gratis hjelp hos psykologstudenter som er under veiledning. Fastlegen har også mest sannsynlig informasjon om alt dette og kan komme med innspill på hva som er et best tilbud for deg i din situasjon.

Jeg oppfordrer deg til å ta kontakt med fastlegen for en samtale om hva som er lurt å gjøre slik som du har det nå.

Ønsker deg alt godt og lykke til!

Beste hilsen psykologen