Føler meg tom og trist, orker ingenting, hva kan det være?

Hei.

Jeg forstår at både du og dine foreldre er bekymret om du er så sliten og trist som du beskriver her, slik skal det ikke være for en jente på 14 år. Og om du har vært hos legen og han/hun ikke har funnet ut at du mangler noe, forstår jeg at du undrer deg på hva som er galt.

Jeg vil anbefale deg å ta en ny tur til legen og få en enda grundigere undersøkelse og samtale, der du forteller om dine plager og utfordringer, slik at en med sikkerhet utelukker at det er noe fysisk som feiler deg. Da kan legen evt. henvise deg videre til andre som kan hjelpe deg.

I tillegg vil jeg anbefale deg å snakke med helsesykepleier på skolen din. Det hjelper å snakke med noen når en kjenner at livet er vanskelig og en ikke helt ser hva en selv og andre kan gjøre for å få det bedre.

Ellers er det viktig å forsøke å ta gode valg for seg selv, selv om kroppen og følelsene vil det motsatte. Ikke kjenn så godt etter på slitenheten, men sørg for å komme deg ut av rommet og gå deg en liten tur hver dag, gjerne sammen med en venn eller en i familien. Sett deg små mål om hva du skal gjøre hver dag.

Sørg for å holde på gode rutiner med hensyn til søvn og mat. Spis regelmessig og nok, selv om du ikke er sulten eller tankene og følelsene dine sier noe annet. Og legg deg og stå opp til faste tider. Begynn dagen godt, gjerne med en dusj. Bryt altså negative sirkler som er med på å forverre tilstanden din.

Og vær sosial, men gjerne bare i korte stunder, om du fort blir sliten. Venner er god medisin når en synes livet er slitsomt og meningsløst. Si gjerne i fra at du har det litt slitsomt for tiden. Det hjelper å være litt åpen om hvordan en har det. Dessuten er det normalt at livet går litt opp og ned i perioder. Slike perioder er med på å lære en hva en bør gjøre for å komme seg vider og ut av det vonde.

Og sjekk ut hva du tenker som gir deg selv og din situasjon som gir deg vonde følelser og sliter deg ut. En har nemlig lett for å få en overvekt av negative tanker når en føler seg slik du beskriver det. Da er det viktig å forøke å gi litt blaffen i disse tankene og ikke gi dem så mye tid og oppmerksomhet. Da må du komme deg ut av rommet ditt, være litt mer aktiv og snakke med andre.

Jeg håper noe av dette var til hjelp for deg og ønsker deg et godt nytt år.

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no