Jeg sliter med karakterpress, angst og vet ikke om mamma aksepterer meg.

Hei.

Skjønner at dette er vanskelig for deg. Det viktigste er at du selv føler at du går på rett sted.

Det er tre ting du tar opp, som jeg tenker det er viktig at du får hjelp med.

Det ene er om du skal ha karakterer på skolen eller ikke. Det stemmer at noen elever får fritak for karakterer, men da er det som regel fordi de har problemer med å oppfylle kravene. Det er ikke særlig inspirerende hvis man bare får 1-ere.

I ditt tilfelle høres det mer ut som utfordringen din er stress og press. Jeg synes du skal snakke med kontaktlæreren din om dette. Man kan f. eks ha en prøveperiode uten karakterer i enkelte fag, og se om det gjør noen forskjell for deg. Du kan også snakke med lærer om du kan bli hørt muntlig i et tema, hvis det er sånn at du glemmer alt du egentlig kan på en skriftlig prøve. Lærere er interessert i at du skal få vist din faglighet, og min erfaring er at lærere kan være ganske kreative på hvilke måter elever kan få vist hva de kan. Det finnes andre måter å få hjelp med stress, enn å ta bort karakterene. Dette har skolen lang erfaring med. Så snakk med lærer og eventuelt rådgiver, så er jeg sikker på at de vil hjelpe deg med å finne ut av hva som er best for deg.

Det andre du tar opp, er om moren din aksepterer diagnosen din og de utfordringene du har. Det å gå rundt og lure på dette, er ikke noe hyggelig. Jeg tenker derfor det er viktig at du får hjelp til å snakke med moren din på en god måte. Moren din vil sikkert kun det beste for deg, og det kan godt hende hun pusher deg fordi hun har tro på at du skal klare det, ikke fordi hun tenker at du ikke er bra nok hvis ikke får det til. Uansett så er det viktig å finne ut av hva moren din egentlig tenker og veilede henne på hvordan hun kan støtte deg på best mulig måte.

Jeg foreslår derfor at du snakke med helsesykepleier på skolen din. La vedkommende gjerne lese dette innlegget ditt, for du beskriver godt hva som er utfordringen din. Etter at helsesykepleier har blitt litt kjent med deg, så kan hen snakke med moren din for deg eller med deg. Helsesykepleier kan også være med på møter på skolen, hvis dere skal diskutere hvilke tilrettelegginger du eventuelt trenger.

Det tredje du tar opp, er at du skriver du har angst. Dette er det også viktig å ta tak i og undersøke litt nærmere hvis du ikke allerede får hjelp. Det beste er om du snakker med helsesykepleier om dette også, så kan hen vurdere hvor plaget du er og kan hjelpe deg videre hvis ikke samtaler på skolen er nok. Det er god hjelp å få for angst.

Håper du fikk svar på det du lurte på. Ønsker deg masse lykke til.

Hilsen helsesykepleier, Ung.no