Misfornøyd med seg selv

Jente, 14

hei d kan godt hende at dere ikke svarer men jeg er bare sykt trist for tia og sånn og i fjor når så begynte jrg å selvskade og mamma fsnt ut etter hvert også sa jeg at jeg slutta og jeg ble lsm bedre men nå har jeg starta igjen og jeg savner ex beste vennen min så sykt og jeg vil egt bsre drepe meg selv men ja det går lsm bra men jeg bare lurte på hva jeg bør gjøre sånn fordi noen ganger vil jeg ikke bli bedre og jeg vil også ikke på bup igjen fordi det var forferdelig også blir jeg bare kalt lat av mamma også er jg sykt stygg og jeg passer ikke inn i den stilen som man bør ha i norge sånn der basic stil og jeg vil highkey bare dø også ja vi må ha svømming i år og jeg hater kroppen min og jeg må dusje naken forrann masse jenter med perfekte kropper og store puppet og jeg trenger bare hjelp hva bør jeg gjøre takk hvis dere svarer

Svar

Hei,

Så flott at du skriver til ung.no.

Det høres du som at du har det skikkelig, skikkelig vanskelig for tiden. Også høres det ut som at du står helt alene i det. Det er skikkelig vanskelig! Kanskje kan det være lurt å finne en som du kan snakke sammen med nå? Hva skjedde med deg og eksbestevennen din? Kunne det gått an å ta opp igjen tråden der? Kanskje dere kan finne tilbake til hverandre hvis du strekker ut en hånd og sier at du savner vedkommende?

Et annet eller midlertidig alternativ kan være å snakke med en voksen på skolen, enten lærer eller helsesykepleier. Går det an tror du? Du trenger ikke å fortelle alt og så mye med en gang, men det kan være fint å begynne med å si noe.

Du sier at du har fått oppfølging hos BUP tidligere, men ikke likte det. Var det samme problematikk som du opplever nå du var der for da? Husker du hva som ble gjort da? Og gjorde det at du fikk det bedre? Hvis du fikk det bedre, selvom det var forferdelig, så var det kanskje verdt det, og kanskje verdt å prøve igjen? Det er ikke så rart at det er forferdelig å være i BUP egentlig. Du skal jo ta opp noe av det vanskeligeste i livet ditt. Mest sannsynlig må du også dele det, eller ihvertfall deler av det, med folk du ikke kjenner og vet du kan stole på engang. Da er det ikke så fristende å begynne å dele, men det er likevel veldig viktig. Du kan ikke ha det sånn som du har det nå! Når man er så langt nede som du er nå, så kjennes det som at alt er en nedadgående spiral, og det er vanskelig å hente styrke og positivitet i seg selv. Da er det viktig å ta grep, eller få hjelp til å ta grep. Du kan ikke sitte med denne følelsen helt alene, uten å dele hvordan du har det med noen.

Som sagt, jeg synes du skal snakke med en voksen på skolen din, eller snakk med mammaen din om du synes det er lettere. Hun kan søke hjelo for deg, og alt er ihvertfall litt lettere når man deler byrden med noen.

Det er ikke sikkert at dette er det svaret du ønsket deg, men jeg tenker at ut ifra det du skriver, så virker det som at du har masse ressurser i deg selv. Du trenger ikke ha det så kjipt! Snakk med noen, få hjelp og få det bedre!!x

Jeg ønsker deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

i samarbeid med ung.no

Besvart: 25.8.2025