Pappa er sint, og jeg blir lei meg

Først av alt: du beskriver en situasjon som er vanskelig for deg på flere måter. Faren din blir fort sint, som gjør at du føler deg dum. Du sier en liten ting og så skal han lage det til en stor argumentasjon. Dette må være vanskelig. Du skulle jo kanskje ønsket at pappa var en du kunne søkt råd og trøst av, men slik høres det ikke ut som det noen gang har vært.

Det siste du skriver er at han lever usunnt og er stresset. Du har helt rett i at dette kan være noe av grunnen til at han er som han er, men det skal likevel ikke gå utover deg.

Jeg håper at du har et liv utenom familien? Etterhvert som en blir eldre, er det naturlig å bruke mer og mer tid på andre arenaer enn familien. Det kan være viktig for deg å ha fokus på dette fremover.

Faren din kan virke stresset. Det er ikke sikkert at du kan si noe til han som endrer situasjonen, men det kan være verdt et forsøk. Dersom du klarer å si til han på en ikke anklagende måte hvordan dette påvirker deg og det du egentlig føler er at du vil han skal kunne trøste deg og være sammen uten å krangle, så kanskje det kan hjelpe litt. Det kan være nyttig å snakke sammen med noen profesjonelle før en skal ha en sånn samtale. Kanskje en helse sykepleier på skolen eller tilsvarende. Jeg har lagt ved noen artikler som kanskje kan være litt til hjelp.

Jeg ville ikke vært så redd for å bli som faren din, det at du i det hele tatt har tatt kontakt med ung.no gjør at du allerede er bevisst på hvordan dette påvirker deg. Endring begynner med bevissthet.

Mvh

Familieterapeuten