Føler seg overvåket. Er paranoid.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg kan ikke svare deg på hva du sliter med, men jeg råder deg til å snakke med dine foreldre, fastlegen din og/eller helsesykepleier på skolen der du går om den angsten du sliter med. Når du er redd for at du blir overvåket av andre og føler deg deprimert så sier deg meg noe om du sliter med en del angst.

Å fortsette å gå rundt med disse tankene og redslene på egenhånd er ingen god løsning. Å tillate deg selv å sette ord på dette, kan i seg selv være med på å gjøre at du klarer å få senket din egen frykt for dette. Å være bekymret for ulike ting er naturlig, men når dette går så langt at det går ut over ens egen fungering i hverdagen, da har bekymringene tatt overhånd. Selv om ulike ting kan skje, så nytter det ikke å bruke alle sin energi på å bekymre seg over ting en lite kan gjøre noe med. Vi alle kan oppleve ekle ting eller ting kan skje - men det blir ikke forebygget av at en bruker tid på å bekymre seg på forhånd.

Å tillate deg selv å sette ord på dette, slik at dine foreldre/helssykepleier kan hjelpe deg til å trygge deg i dette - kan gjøre at du klarer å legge noen av disse bekymringene til side.

Som sagt så er bekymringer og engstelighet naturlig, men det er viktig at en ikke utvikler tvangstanker til dette. Bekymringer som omhandler forhold som en kan gjøre noe med, er viktige bekymringer å legge merke til. Men å bruke mye tid og energi på å bekymre seg over ting som en selv ikke styrer, fører ingen vei. Det som kan skje i framtiden er bekymringer man ikke kan gjøre noe med.

Et tips til deg er at du jobber med strategier for å korrigere tankene du får om at andre overvåker deg. Måten å gjøre det på er å utforske og utfordre tankene.

Eksempelvis kan du stille spørsmålstegn til de tankene du får: er det trolig at noen skal overvåke akkurat meg? Hvor ofte har man hørt om norske barn/ungdommer som er uprovosert blitt overvåket av andre? Hvorfor skulle noen ha lyst til å overvåke akkurat meg? Er jeg så viktig eller spesiell?

Snakk med dine foreldre, fastlegen og helsesykepleier, og vis gjerne den/de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de forstå hva du sliter med av angst og angsttanker og da vil de hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv. Det finnes hjelp for det du sliter med og det vil du få når du snakker med noen. For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf.nr. 800 33 321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg! Jeg legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no